Jeg hadde håndball tre ganger i uka, og på de samme dagene hadde jeg dansetreninger. I helgene var det håndballkamper, cuper og det sosiale som sto for tur. Jeg elsket livet mitt på den tiden. Opp 06:00 hver eneste dag, trene før skolen, fulle skoledager, trening etter skolen, være sosial og hjem og rett i seng ca 22:00. Jeg klarte det. Lenge. Så smalt det. Hardt. Det var som en bombe gikk av. 

I mars smalt det skikkelig, og jeg aner ikke hva som skjedde. Eller, såklart vet jeg hva som skjedde. Jeg ble ekstremt dårlig fysisk og psykisk, og var inn og ut av sykehuset fordi ingen fant ut hva det var med meg. Jeg kastet opp døgnet rundt, jeg hadde sinnsyke smerter overalt som gjorde at jeg ikke klarte å gå, hadde ukontrollerte skjelvinger i hele kroppen, sov opptil 26 timer i strekk, og hele livet var snudd på hodet. Jeg ble sendt fra den ene legen til den andre, og alle kom med forklaringen: "Emilie, det er bare psykisk. Det er derfor du har vondt overalt". 

En dag i mars kom jeg til en spesialist. Han så hele meg, lyttet til historien min, hvordan livet mitt hadde vært til nå, hva jeg elsket å gjøre og hva jeg ønsket å oppnå. Alle andre leger hadde brukt 10 min på å undersøke meg og konkludere med at ingenting var galt, men den fantastiske legen her brukte nesten 2 timer på undersøkelsen. Han kom frem til at jeg hadde overanstrengt meg fysisk med altfor mye trening over lang tid, og psykisk fordi jeg kjempet for toppkarakterer på skolen hele tiden, skulle stille opp for alle rundt meg, samt at jeg hadde mine problemer - som ungdom flest. Jeg fikk derfor diagnosen utmattelsessyndrom, og derfor har jeg nå hjemmeskole med oppmøte på skolen til vurderinger, og fagsamtaler.

Processed with VSCO with hb1 preset

Jeg trodde livet mitt ville være kronisk grusomt etter den diagnosen, men jeg har faktisk sett at livet kan være ekstremt bra uten all trening, toppkarakterer og sosiale planer døgnet rundt. Nå kan jeg stå opp 09 hver morgen, kose meg med frokost, en kopp te og koselige tv-program, jobbe med skole et par timer om dagen når jeg føler for det, trene en times tid om dagen, og ha overskudd til venninner og familie. Jeg orker også å jobbe i moderate mengder med det jeg liker best, nemlig mennesker. Jeg er så ekstremt takknemlig for at jeg endelig har funnet ut at livet kan være superbra uten alt det jeg hadde tidligere!!




Da jeg skrev denne overskriften lo jeg litt. Da jeg våknet til morgenen idag tenkte jeg et mikrosekund på om jeg hadde samvittighet til å bruke hele dagen idag på serier, og svaret ble selvfølgelig "JA!".

Jeg har sett en del filmer og serier nå, og tenkte å komme med noen anbefalinger til dere. Det er tross alt lille lørdag, så en day off med filmer og serier kan vi alle unne oss. (Og nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for å ligge i senga hele dagen og kose meg)

♥ Nurses who kill: Jeg har sett noen episoder av denne serien og synes det er ekstremt spennende. Det viser hvor mye makt sykepleiere har, og hvor lett det faktisk er å drepe noen. Egentlig ekstremt skremmende hvor lett det er å utnytte den store makten man har til å drepe noen istede for å redde de.

♥ Audrie & Daisy: Denne har jeg sett sikkert 10 ganger, og jeg går aldri lei. Denne dokumentaren handler om to jenter som ble utsatt for overgrep, og hvordan media er med på å ødelegge livet til disse to. Det er en skikkelig wakeup-call som viser hvor mye makt sosiale medier faktisk har. Alle bør se denne, for man lærer ekstremt mye.

♥ Living on one dollar: Denne dokumentarer handler om en vennegjeng på fire stykker, som reiser til Guatemala for å leve på en dollar pr dag i to måneder. Det fascinerer meg hvor dømmende vi mennesker er, og derfor bør alle se denne og endre tankegang. Jeg lærte iallfall utrolig mye.

♥ Hot girls wanted: En utrolig givende og gripende dokumentar om pornobransjen, unge jenter og hvordan de utnyttes. Er ikke mer å si, enn at den  være på lista over dokumentarer du skal se.

 

♥ What the health; Jeg elsker denne filmen. Du vil definitivt ikke gå tilbake til å spise kjøtt etter du har sett denne. Den er et "must" for alle å se. Sannheten om mat og kosthold kommer svært godt frem i denne filmen.

♥ Adopsjonens pris: To barn blir adoptert til Danmark fra HIV-positive foreldre i Etiopia. Barna har en del adferdsproblemer, og denne treffer virkelig. Adopsjon er dessverre ikke alltid like lett.

♥ Vitnesbyrd: Denne gjorde vondt langt inn i hjerterota. Kvinner i Kongo står for første gang frem og forteller om hvordan de har blitt behandlet av soldater, og hvordan de har blitt voldtatt. Denne ga meg gåsehud, for de står virkelig opp for seg selv for første gang. Kvinner har svært lite rettigheter i Kongo, og høre historiene deres knuste hjertet mitt. Takk til mennesker som deler med oss som er så heldige her i skandinaviske land, vi kan ikke forestille oss hvordan det er.

♥ Minimalism: En utrolig fin dokumentar som baserer seg på to menn som har skrevet en bok om å leve med færre eiendeler. Vi følger de gjennom en bokturné, møte med andre mennesker, og man får satt i gang tankeprosessen ved hva lykke egentlig handler om.




Aloha readers

Etter at jeg sluttet på medisinene mine brått og uplanlagt (for det er jo sånn jeg er) forrige uke, har jeg blitt et monster uten like. Før har jeg nesten vært avhengig av å ha noen liggende ved siden av meg i senga om natta, samme om det er dyr eller mennesker. Som sagt sluttet jeg på medisinene mine i forrige uke, og nå kan jeg ikke ligge i senga og sove med noen i nærheten av meg uten å irritere meg grønn og blå over personen ved siden av meg. Enten så puster vedkommende for høyt, beveger seg for mye eller lager for mange lyder. Til og med katten er kasta ut av rommet, og jeg er så ekstremt amper for tiden. Jeg får ikke skjønnhetssøvnen min som jeg så sårt trenger, og da blir jeg sinnsykt forbanna på alt og alle (sorry til dere som er rundt meg, dere vet jeg elsker dere hihi). Til og med de seks putene mine og de fire dynene mine flyr vegg imellom i løpet av natta - what a bitch

Ellers idag har jeg seriøst ikke gjort noen ting annet enn å være på et skolemøte. Jeg har faktisk fått tilbud om å bli privatist med oppfølging av faglærere, og jeg er så ekstremt takknemlig for å kunne ha mulighet til å jobbe med fagene hjemme når det passer meg, og møte opp på skolen til fagsamtaler, prøver og fremføringer. Ingenting er bedre enn å tilpasse dagen utifra planer og behovene mine, så det her er en ekstremt fin mulighet til å få til alt jeg vil. Jeg er fortsatt i tenkeboksen, men likevel!

Så rastløs som jeg er har jeg begynt å titte litt rundt på ny leilighet, noe som kan være varende en stund fremover. Nå har jeg flyttet to ganger på over et år, og flyr ned dørene hjemme hos både mamma og pappa /det er koselig tho, selvom det virker som jeg har flytta inn hos begge på permanent tid/, så nå må jeg få orden på ting og tang, kjenner jeg! 

 




Jeg hadde aldri trodd dette innlegget skulle bli skrevet. Iallfall ikke postet. Jeg skal være åpen med dere, og det hadde jeg egentlig bestemt meg for å ikke være denne gangen.

Jeg har fått flere meldinger og mail om hvorfor innleggene mine ikke finnes på bloggen lenger. Flere av dere lurte også på hvorfor jeg ikke har gitt noe livstegn fra meg på bloggen den siste uka, og jeg skal svare dere så godt jeg kan. Etter et innlegg jeg postet (jeg vil ikke gå i detaljer på hvilket innlegg) ble mennesker som står meg nærme angrepet av lesere, kjente og ukjente. Dette var aldri intensjonen min med det aktuelle innlegget, og for å være helt ærlig var det egentlig en veldig skremmende opplevelse. Jeg vet ekstremt godt at "hele verden" kan lese det jeg skriver, men jeg hadde aldri trodd at jeg hadde lesere som ville angripe mennesker som står meg nærme for å få informasjon, eller komme med sine konklusjoner.

Jeg bestemte meg for å slutte å blogge, og var egentlig helt bestemt på å slette bloggen og gå videre. Finne noe annet å drive med. Likevel var det noe i meg som sa at jeg burde vente litt med å slette bloggen tilfelle jeg ombestemte meg, and here I am. Jeg fortsetter å blogge, men må være mer forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg om de ulike temaene jeg velger å skrive. Jeg vil aldri sette mennesker rundt meg i en posisjon hvor de blir angrepet, eller nedringt av ukjente mennesker for å forhøre seg om meg, og tingene jeg skriver. Fra nå av kommer jeg til å være ekstremt flink til å skjerme de rundt meg, bare så dere også er bevisst på det. Jeg må dessverre bli litt "streng".

Over til det positive, da;

Jeg har endelig fått orden på skolesituasjonen min, og tenker å fortelle dere mer om den i et annet innlegg. Jeg har også fått ny jobb, og har en del planer fremover jeg tenker å fortelle dere om. ♥

 

Processed with VSCO with hb2 preset




Emilie-Alexandra



@Emiliealexandraa på instagraml.



arkiv


· September 2017


kategorier


  • » Emilie tipser
  • » Every day



  • linker


    · blogg.no · Få din egen blogg!


    design







    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
    Bloggen ligger på
    blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits