hits

De m f lov til synes det er ekkelt vre feit

Tusen takk for all respons etter grsdagens innlegg, hadde aldri forventet s mye tilbakemeldinger!! 99,9% er gode, men s m det jo alltid komme noen kommentere noe negativt.

Denne gangen var det p facebook, noen hadde opprettet en falsk bruker for sende meg melding. Egentlig veldig morsomt at noen velger bruke tiden sin p snt, for kommentarer fra anonyme troll er noe jeg ikke tar meg nr av i det hele tatt. Jeg velger likevel skrive et innlegg om det fordi jeg nsker presisere hva jeg mente med innlegget i gr, ettersom det tydeligvis ikke kom klart nok frem for enkelte.

Ingen rett til synes stygge ting om andre mennesker, og iallfall ikke bemerke det. Kun fordi jeg har noen ekstra kilo p kroppen er det ikke automatisk snn at jeg er ekkel, eller ikke har noe p stranda gjre. Jeg er samme menneske n, som jeg er om jeg hadde gtt ned 20 kilo og vrt veltrent og full av muskler. Jeg har de samme egenskapene, jeg viser samme omsorg, jeg gir samme dose kjrlighet, jeg lytter p samme mte - jeg er rett og slett akkurat det samme medmennesket n, som jeg er om jeg gr ned i vekt. Poenget er, vi er fortsatt de samme menneskene uansett kropp, og kropp burde vre et tema som ikke lenger snakkes om. Vi br heller fronte sunn fysisk og psykisk helse, lfte frem medmennesker og legge merke til gode kvaliteter og egenskaper hos de vi har rundt oss. Selvflgelig er det min "feil" at jeg har noen kilo ekstra, men jeg fortjener ikke bli sett ned p av den grunn. N var forvrig ikke innlegget i gr skrevet fordi jeg personlig flte meg uvel, men heller for ta opp et viktig tema veldig mange av oss fler p.

Ekkelt med tjukke mennesker p stranda

Da jeg var p stranda her om dagen, var det egentlig frste gangen p mange r jeg klarte kose meg skikkelig. Jeg har sluttet ha et ekstremt fokus p kroppen min, iallfall nr det er 35 grader og stekende sol ute. Det var folksomt p stranda, og vi l ganske tett opp en vennegjeng. Samtalen i gjengen gikk p kalorier, karbohydrater, fett, proteiner, mat, trening og kropper. Ikke deres egne kropper, men andres kropper. Utsagnet til hun ene var som flger: " Det er s rart, for jeg er alltid med folk som er veltrente. S fort jeg kommer p stranda innser jeg at det finnes feite mennesker, og det er skikkelig ekkelt egentlig."

Jeg ble s sjokkert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg ble skikkelig ukomfortabel og valgte faktisk kle p meg og dra hjem. Plutselig var det ekstreme fokuset p mat og kropp hos meg tilbake, og jeg kvier meg for dra p stranda resten av sommeren. Jeg synes faktisk det er helt horribelt tenke p at vi er i 2018, og vi har fortsatt ikke kommet forbi kroppspress og det snakke stygt om andre som ikke har samme kropp som en selv. ALLE mennesker har rett til vre p stranda, og nyte finvret. Det er faktisk veldig lett f seg en sommerkropp - det er bare ta p bikini, og voila, du har sommerkroppen 2018. Enten du er tynn eller har litt ekstra, hvit eller mrk, strekkmerker, arr eller andre ting p kroppen - du er mer enn hjertelig velkommen til oppholde deg p stranda, nyte og kose deg en varm sommerdag.

Du er derimot ikke velkommen om du ikke tler se andres kropper i bikini. Du er heller ikke velkommen om du er p stranda for sitte se p andre, komme med nedlatende og stygge kommentarer om andres kropper eller utseende. Du er heller ikke velkommen om du ber folk kle p seg fordi de ikke er pene nok for deg se p. Vet du hva? Du kan faktisk holde deg hjemme om du skal ha meninger om andre som ikke er noe hyggelig, samme hva det gjelder. Vi er alle forskjellige, og har forskjellig interesser og viktigheter i livet. For noen er trening og kalorier det viktigste i hverdagen, for andre er det viktigere kunne kose seg i ferien, vre med barn, barnebarn, annen familie eller venner, og faktisk kunne kose seg i varmen.

Processed with VSCO with hb2 preset

Jeg blir fysisk uvel av poste dette.

Her sitter jeg og faktisk har hjertebank. Hjertebank av skrive dette innlegget. 93 i hvilepuls av dette innlegget. Det er s teit, for det burde ikke vre farlig i det hele tatt. Det er ikke selve innlegget som skremmer meg, men bildet jeg velger poste.

Jeg m nesten le av den ekstreme redselen min for poste et bilde hvor jeg ikke har p meg sminke, hvor kvisene mine ikke er redigert bort og filter for gjre meg penere ikke er brukt. De siste dagene har jeg blitt mye mer opptatt av det naturlige, spesielt etter hvor mye bilder av vakre, brune, veltrente sommerkropper som florerer p instagram. Jeg pstr ikke at alt er redigert, men alt skal virke s perfekt hele tiden. Best vinkel. Best lys. Best redigering av de feilene man mener man har.

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg ble fysisk uvel av poste dette bildet p instagram, men ogs her p bloggen. Hva vil de som ser bildet tenke, nr det verken er redigert eller jeg har p sminke? Er dette instagram materiale? Vil folk tenke jeg er stygg? Slike tanker florerer nr jeg poster bildet, og da inns jeg hvor langt presset p det perfekte faktisk har gtt. Da fr jeg heller fle meg litt uvel, og heller vre med p normalisere kviser, hud uten sminke og bilder uten masse redigering. Jeg kunne faktisk nske det var litt mer rlighet i bildene som postes p instagram, istede for fronte det perfekte hele tiden.

Hilsen ensom jente p 19

Dette innlegget er litt vanskelig dele, uten at jeg helt vet hvorfor.
Jeg postet innlegget i en jentegruppe tidligere denne uka, og responsen var enorm. Flere sendte meg meldinger hvor de nsket dele innlegget, og derfor velger jeg poste det her - s det faktisk er mulig dele innlegget. Dette er kanskje et innlegg som vil treffe mange. Som noen synes er teit poste, og som noen vil sette pris p. Tenk akkurat hva dere vil om dette, for s lenge dere tenker noe har jeg oppndd det jeg nsker.

Hvorfor er vi mennesker skapt snn at vi rangerer andre individer etter populr, normal og upopulr? Hvorfor er vi med p skape et press uten like, i forhold til klr, utseende og kropp? Hvorfor er det s lett stte ut noen som ikke er bra nok, eller populre nok til bli inkludert i en gruppe mennesker som samles? Hvem bestemmer egentlig hvem som er populr nok og ikke? Er det jenta med masse penger og merkeklr, men har en ekstremt drlig personlighet som er bra nok, kun fordi status og penger er s ekstremt viktig? Jeg vet ikke.

Jeg synes bare det er s ekstremt grusomt og vondt hvordan vi mennesker velger rangere hverandre etter status. Vi velger holde noen utenfor fr vi i det hele tatt velger bli kjent med vedkommende - og det er grusomt. Man gr virkelig glipp av ekstremt mange gode, flotte mennesker som kunne vrt en av de nrmeste vennene man har, fordi man velger sile vekk mennesker fr man gir de en sjanse. Innimellom nsker jeg bare stoppe verden og g av, for dette er ikke et samfunn jeg vil vre en del av. Dette er ikke er samfunn jeg nsker opprettholde, hvor det finnes mer ekskludering enn inkludering.

ALLE mennesker har masse gode egenskaper, og selvflgelig noen f drlige kvaliteter ogs. Vi er ekstremt ulike, men samtidig er vi ganske like. Vi er alle mennesker som er fdt, som nsker oppn ulike ting og leve livet best mulig. Vi er mennesker som trenger omsorg, inkludering og kjrlighet - enten du vil innrmme det eller ikke. Vi mennesker er ikke skapt til vre alene og forlatt, hvorfor skaper vi da et samfunn hvor vi motstrider de tingene vi trenger mest?

Vrssnill, tenk p disse tingene fr du velger vekk et menneske. Jeg sier ikke at alle skal vre bestevenner, men ikke velg bort en person basert p klr, kropp eller utseende. Du kan g glipp av ekstremt unike, fantastiske og inspirerende mennesker som kan gi deg et bedre liv.

Hilsen en jente p 19, som har ekstremt flotte venninner rundt seg - men likevel er ensom sttt og stadig fordi samfunnet er som beskrevet.

N slutter jeg spise

Hei og god morgen fra en ekstremt trtt og sliten jente! 


Jeg har ftt bihulebetennelse og har 100% uke p jobben, og det merker jeg tar p. Formen er ikke p topp, men jobbe skal jeg likevel! Jeg har senvakt og begynner 16:00, men prver snu dgnrytmen og velger derfor st opp s tidlig som n.
Etter en uke i syden med masse god mat, deilige karbohydrater og mye sukker er det p tide ta seg sammen og komme til rutiner igjen. Jeg spiser vanligvis lavkarbo, og n som jeg har spist mye sukker og karbohydrater har jeg blitt ekstremt oppblst. Kroppen holder ogs p vannet mye bedre nr jeg spiser karbohydrater, s jeg fler meg som en vandrende vannballong.

Derfor har jeg bestemt meg for prve eggfaste, og jeg er skikkelig spent! Jeg har jobbhelg og er egentlig avhengig av mat for holde humret og energien oppe, s det spise kun egg og ost tre dager kan bli utfordrende. Jeg skal likevel klare gjennomfre. Jeg er veldig ofte ekstremt bestemt p f til ting, og da fr jeg det veldig ofte til ogs. Jeg har begynt med to egg til frokost idag, og skal snart p senvakt p jobb. Hittil fles det bra.

Veldig mange spr meg hvorfor jeg velger endre livsstil og spise lavkarbo, nr andre fint klarer g ned i vekt og bli fit av vanlig kost som pasta, poteter og ris. Jeg vurderer faktisk skrive et eget innlegg om det planlegge, og fullfre en kostholdsendring. Hva man m tenke p, noen tips til hvordan man kan klare gjennomfre og litt andre ting jeg har ftt sprsml om. Er dette interessant? Legg gjerne igjen svar i kommentarfeltet! Bildet over her er lavkarbolapper med sirup og bringebr. Hvor heldig er jeg ikke som kan spise lapper til frokost hver eneste dag, og likevel g ned i vekt? Hvor heldig er jeg ikke som kan spise bacon til frokost, pisket krem og bringebr til lunsj, og pizza til middag og likevel g ned? 

En hemmelighet du ikke vil g glipp av

Hei og god morgen sunshines!

Meg og blogging, hva skal man si? wops. Jaja, nok om det. Jeg tenkte jeg skulle dele en liten hemmelighet med dere, nemlig den vakre ya Antiparos. Det er faktisk ekstremt mange som aldri har hrt om ya for, og dere gr virkelig glipp av noe. Jeg har akkurat kommet hjem fra en fantastisk uke der, for gang nummer fire. Jeg elsker den ya av hele mitt hjerte, og er S glad i feriere akkurat der.

Det er krystall bltt vann, og p bildet har jeg ikke brukt filter. Noe av det viktigste for meg er se hvor jeg trkker nr jeg bader, fordi jeg faktisk har angst for hai. Kan jeg ikke se hvor jeg trkker og vet det finnes hai i vannet bader jeg faktisk ikke, s ille er det. P Antiparos er det veldig idyllisk, god stemning og det stikker kjendiser innom sttt og stadig! Nr vi var der n var det faktisk fire kjendiser der samtidig.

Velger du feriere p Antiparos, anbefaler jeg hotellet "Kouros Village". Her er det badebasseng, veldig god service, og fine rom rett ved vannet. Du har stranda som nrmeste nabo, og det er magisk kunne g ned trappa og rett ut i vannet. Barnestrand er det ogs, bare et par hundre meter g fra hotellet. Eierne av hotellet er superkoselige, og det er en hyggelig restaurant p hotellet. Anbefaler ferskpresset appelsinjuice derfra, holy. M ned en tur til for f det...

ya er liten, men det er masse velge mellom av restauranter. Det finnes ogs utflukter p ya, som btturer til ulike grotter hvor man kan dykke, og turer til grotta p Antiparos. Jeg vil anbefale g p "sunset beach" oppleve denne flotte solnedgangen, jeg ble s nostalgisk at jeg nesten begynte grte. Jeg synes det var helt fantastisk drikke milkshake og se p solnedgangen med den flotte familien min.

 

Innvandrere hever tallene for antall voldtekter

For hva er rett, nr innvandrere er med p ke statistikken p voldtekter?

Da jeg fikk denne kommentaren p bloggen visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. Skulle jeg le? Skulle jeg grte? Skal jeg vie et innlegg til den tragiske kommentaren her? Jeg postet den i en gruppe p facebook, og debatten ble ekstrem. DA bestemte jeg meg for skrive dette innlegget.

Jeg vil grte for dere rasister. Dere som virkelig frykter det ukjente. Dere som tror Norge er et land som kun er for nordmenn. Dere som er med p skape et samfunn som er ekskluderende. Dere som ikke viser omtanke for andre mennesker i krig. Dere som tror ordet utenlandsk henger sammen med kriminalitet. Dere som hadde satt strek mellom de to ordene, om det var en oppgave. 

Hvor har blitt av samfunnet som inkluderer? Som nsker bidra til at mennesker i fare, kan bli integrert og en del av oss? Hvor har blitt av oss mennesker som velger smile til alle p butikken, samme hva slags opprinnelse vedkommende har? Hvor har blitt av kjrligheten for andre mennesker? Istede skaper vi et samfunn mange frykter. Hvor inkludering ikke lenger er noe vi vet hva er. Hvor vi kun nsker utnytte de svakeste i samfunnet. For hvor kommer klrne vre fra? Hvor ofte str det "made in Norway" p det du kjper? Hvor tror du mango og jordbr kommer fra, nr det ikke er modent i Norge? Nettopp. Dobbeltmoral.

Vanligvis prver jeg holde meg for god til svare p snt som det her, men denne gangen klarte jeg ikke. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor akkurat denne kommentaren vippa meg av pinnen, men det var noe som gjorde litt ekstra inntrykk. Jeg skrev dette innlegget om voldtekt og hvordan ting blir omtalt i media i forbindelse med utenlandske. Poenget med teksten er hvor lett vi skylder p utenlandske for all kriminalitet som skjer i landet, men nordmenn er ogs kriminelle.

JA, utenlandske voldtar. De utfrer kriminelle handlinger. Skal jeg fortelle deg hvorfor? De er mennesker. JA, nordmenn voldtar. Vi utfrer kriminelle handlinger. Skal jeg fortelle deg hvorfor? Vi er mennesker. Hadde samfunnet vrt vrt basert p mer omsorg, omtenksomhet, kjrlighet og penhet hadde det vrt mye lettere tilpasse seg for de srbare som kommer hit og trenger hjelp. Det hadde vrt lettere vist kjrlighet tilbake, om man hadde ftt det nr man kom til landet. Vi er alle mennesker, og jeg er s sinnsykt lei rasisme. 

 

 

 

 

Jeg er ikke trygg ute alene

Det er ofte jeg er ute alene p nettene. Jeg jogger, hrer p musikk og nyter stillheten rundt meg. Jeg fler meg s fri. Lufta er kjlig, himmelen er ofte fin og alt er s mrkt og rolig. Jeg elsker det kunne jogge en tur p natta. Ikke ndvendigvis s veldig langt, men bare det ha friheten til det. N i 2018 har jeg ikke lenger frihet til det, nettopp fordi verden har blitt til noe grusomt.

I perioder jeg er stressa, sliten og har mye tenke p er jeg mer ute p nettene og jogger enn vanlig. Det gir meg ro i hodet, kroppen blir sliten og det blir lettere sovne. N i natt har jeg hatt mye tenke p, og jeg valgte derfor jogge en tur. Jeg angret egentlig i sekundet jeg lste dra, fordi jeg plutselig flte meg ekstremt utrygg. Jeg hadde hjertebank fr jeg i det hele tatt hadde gtt ned innkjrselen, og turte ikke hre p musikk med propper i begge ra. Jeg hadde derfor musikk i det ene ret, og s meg over skulderen konstant.

N er jeg heldigvis trygt hjemme etter en ubehagelig tur, fordi jeg flte meg s liten. S ensom og svak i mrket. Jeg flte meg utrygg og direkte redd. Hver minste lille lyd fikk det til grsse nedover ryggen, og jeg flte jeg plutselig ikke var alene likevel. Jeg flte noen fulgte etter meg, og jeg vet det er noe jeg innbilte meg - men likevel er det skummelt tenke p at det finnes en mulighet for at noen vil skade meg i mrket. Jeg som en ung jente i mrket alene er faktisk ikke trygt, og det er trist at jeg ikke kan fle meg trygg ute alene p natta.

Heldigvis gikk det jo bra denne gangen ogs, men det er siste turen jeg tar alene p natta iallfall! God natt og sov godt, om du fortsatt er vken ♥

Det du garantert ikke tenker p

.. nr du velger flytte ut for frste gang.

God morgen alle sammen! Jeg sitter i senga med beina utenfor kanten, i et hp om at det plutselig skal bli litt lettere st opp. Jeg har sovet skikkelig drlig i natt, og da blir det jo ikke akkurat noe lettere st opp. Likevel fikk den situasjonen her meg inn p et nytt innlegg, nemlig det du absolutt ikke tenker p nr du flytter ut for frste gang. Derfor har jeg laget noen punkter over ting jeg ikke tenkte p nr jeg flyttet ut for frste gang iallfall!

1. Ingen vekker meg nr jeg skal p skolen. Herregud, det er faktisk skikkelig ille. Jeg tenkte det ville bli kjempe lett komme seg opp fra senga og p vei til skolen tidsnok, men jeg aner ikke hvor mange timer jeg har vrt borte fra frste skoletime om morgenen, kun fordi jeg ikke klarer komme meg opp. N har jeg blitt mye flinkere heldigvis, men det krever skikkelig viljestyrke st opp og komme seg avgrde nr ingen str og maser om morgenen.

2. Hvordan enkelte matretter lages. Jeg flte meg plutselig skikkelig dum nr jeg mtte google "pannekakerre", "hvor lenge skal poteter koke" og "hvor lenge skal laksen ligge i ovnen fr den er gjennomstekt?". Jeg fant fort ut av de ulike tingene og n elsker jeg st timesvis p kjkkenet og lage mat, spesielt n nr jeg gr p lavkarbo og tester ut nye oppskrifter hele tiden! 

3. Klesvask. Haha, dette er tragikomisk. "Mamma, hvilke farger vasker vi sammen? Hvor mange grader skal de ulike plaggene p? Bruker jeg farget eller hvitt vaskepulver til denne vasken?", jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ringt mamma om klesvask, ulike innstillinger p vaskemaskin og tips til hvilke vaskepulver jeg skal kjpe. Mamma bare smiler i andre enden og elsker bidra, s godt vi har det forholdet iallfall!

4. Klare tilbringe tid alene. Denne kan vre vond og sjokkerende for veldig mange, for mange tenker at frihet og alenetid er deilig. Alts, ikke misforst meg - tid alene er veldig deilig og befriende. Jeg gjr hva jeg vil akkurat nr jeg vil, ser p hva jeg vil, legger meg nr jeg vil og rydder i mitt tempo. Likevel savner jeg en mammaklem p kvelden, noen se p TV med fr kveldstid og noen spise frokost med. Det er viktig mentalt forberede seg p den nye tilvrelsen hvor man vil vre mye alene. Facetime er genialt, virkelig!

Processed with VSCO with hb1 preset

5. Oppvask. Normalt gr jo oppvasken inn i oppvaskmaskin av seg selv, but not anymore. I frste hybelen jeg bodde i hadde jeg ikke oppvaskmaskin, og som enkelte vil si - det s ut som en svinesti der nede til tider. N har jeg oppvaskmaskin og holder det i orden, men det kom som et sjokk for meg nr jeg mtte begynne vaske opp alt jeg brukte. 

6. Ting koster penger. Herregud, her gikk jeg skikkelig p trynet. Strmregning, husleie, internett og telefon skal betales. Her gjelder det ikke dusje i timesvis som noen gjr hjemme (inkludert meg selv, hehe), ikke ha varmekablene p 40 grader ret rundt, ikke vaske ett og ett plagg osv. Jeg har nettopp ftt strmregning p 3000,- fordi jeg dusjer sinnsykt mye - det er det slutt p. 

7. Sluket i dusjen renser seg ikke selv. Vi jenter med langt hr som reker mye kommer til ha behov for rense sluket i dusjen sttt og stadig. Det er noe av det verste jeg gjr, og jeg har alltid ftt andre til gjre det for meg. Jeg betalte til og med en kompis for gjre det sist, fordi jeg synes det er helt grusomt. Jeg m lre meg det, s neste gang skal jeg gjre det selv.

8. Holde orden generelt. Det er rart hvor fort det blir ekstremt rotete, og hvor sinnsykt lang tid det tar rydde alt p plass igjen?? Fler jeg rydder og rydder, ogs er det like rotete fem minutter senere. N er jeg heldigvis ekstremt glad i rydde, stvsuge og vaske - s rot og kaos er veldig sjeldent et problem hjemme hos meg. Jeg hater derimot skifte p senga, men gjr det to ganger i uka likevel. Det er ikke ndvendig skifte s ofte, men det er noe jeg har lagt meg til som en vane bare s jeg vet det blir gjort.

Processed with VSCO with hb1 preset

9. Forsikringer. Dette er et veldig kjedelig punkt, men forsikringer er ekstremt viktig tenke p nr man flytter ut for frste gang. Jeg har reiseforsikring, innboforsikring og skadeforsikring. Det er viktig vre forsikret om noe skulle skje, og det er snt som er kjedelig tenke p nr man trr inn i voksenlivet. Likevel er jeg ekstremt takknemlig for at jeg velger betale for de forsikringene her hver mned, for jeg har allerede mttet benytte meg av en av dem.

10. Ikke glem nyt tiden som utflytter! Jeg stresset over absolutt alt det gr an stresse over, og det gjorde tiden hvor jeg flyttet ut til et drlig minne. Jeg klarte ikke kose meg med innrede, mblere og holde p med snne smting - det var bare stress for meg. N nr jeg flyttet for 4 gang har jeg klart nyte tiden med smplukk og mblering. Det er gy se leiligheten forme seg til "meg", og jeg stortrives. Husk ogs at det kan ta litt tid fr man begynner trives, s ikke fortvil om du ikke fler deg hjemme den frste perioden! 

nsker du en del to av dette innlegget? Gi meg beskjed i kommentarfeltet! 

Nr ble karakterer viktigere enn mennesker?

Elever henger over bkene og grter. De dropper mltider, svn og andre plikter for kunne lese mest mulig til eksamen. Presset om f best mulig karakter er hyt, og muligens enda hyere som avgangselev. Karakterer betyr alt. Det legger grunnlaget for fremtiden. Hvilken hyskole du kommer inn p avhenger av karakterer. Kommer du inn p linja du nsker i Vg2? Det avhenger av karakterer. 

Hver gang en prve utleveres i klasserommet, ferdig rettet med karakter og tilbakemelding - er det frste du hrer; "Hvilken karakter fikk du?", "Jeg fikk 5, jeg er ikke fornyd, vil s gjerne ha 6.", "Herregud, jeg strk nesten. Hva skal jeg gjre med livet mitt n?"  Ingen ser p tilbakemeldingen. Eller, etter karakterer er diskutert rundt i klasserommet skumleser man muligens tilbakemeldingen fra lreren, for se hva som skal til for prestere enda bedre p neste prve. For kunne prestere best mulig p neste eksamen, for komme inn p den skolen og den linja.

Karakterer er dessverre ikke lenger nyttig, og det er heller ikke snn det var for en del r siden. Tidligere brukte man karakterer for vise elever hvor de l p skalaen, n bruker vi elever det til mle oss opp, ned og i mente. Vi fler oss ikke bra nok om vi ikke fr toppkarakterer, og vi velger heller holde oss vkne en natt eller to fr eksamen, kun for lese mest mulig. F mest mulig kunnskap vi likevel vil glemme om en uke, bare for prestere best mulig p alle fronter.

Processed with VSCO with hb1 preset

Det er ekstremt trist at karakterer har blitt en mloppnelse for hvordan vi elever presterer. Fr du 2? Ja, da har du nesten strket og kategoriseres som dum. Fr du 4? Bra jobba, du er middels god og ligger rundt nivet som alle andre gjr. Fr du 6? Gratulerer, du er smart og fortjener det beste. Karaktersystemet tar knekken p oss ungdommer, og det er vondt se. Jeg har nesten ikke sett venninnene mine den siste mneden, fordi eksamen holder oss inne og fra hverandre hele mai og juni mned.

Skal det virkelig vre snn at karakterer betyr alt for oss, delegger rutiner og fr oss til ta usunne valg fordi en eksamenskarakter betyr mer enn alt annet? Er det rett at en karakter bestemmer om du er god nok til bli sykepleier, eller barnevernspedagog? Skal en drlig dag delegge hele fremtiden vr, fordi vi ikke presterte p topp p en prve? Jeg synes ikke det. En med et snitt p 3,5 kan vre en like dyktig sykepleier som en med snitt p 6. En med snitt p 4 kan vre en like god lege som en med snitt p 6,4. Hvorfor teller det ikke hvordan vi er som mennesker? Hvorfor teller ikke vre gode egenskaper noe, nr vi sker p ulike linjer? I helsesektoren vil jeg heller mte en ekstremt omsorgsfull og snill sykepleier, enn en iskald person med 5 i snitt som ikke aner hvordan man er som medmenneske med andre personer i en srbar situasjon. 

Til alle dere flotte elever og studenter der ute - ikke la karakterer, eksamen og vitneml knekke dere. Ikke dropp mltider, viktige timer med svn og noen timer med venner kun for f best mulig karakter. Dere kan ende opp med miste dere selv som menneske. Ta heller vare p de gode kvalitetene som gjr deg til den du er, jobb med skole og ta godt vare p deg selv.