hits

dype tanker

  • Skrevet: 17.02.2018
  • Klokken: 02:21
  • Kategori: Tanker

Klokka er over 02, jeg tenker på alt og ingenting samtidig som jeg scroller gjennom facebook. Det er veldig sjeldent noe spennende, men nå kom jeg over en status om hva som fascinerer meg. 

Jeg er en tenker, natt og dag. Spesielt på natta, og akkurat det spørsmålet slår meg. Den siste tiden har jeg ligget flere timer i senga uten noen form for teknologi, sett opp i taket og bare hatt masse tanker. Hva skjer når jeg dør? Hvordan ble universet til? Altså, vi snakker sånne store spørsmål. Jeg tenker også mye på det som fascinerer meg litt ekstra for tiden, og det er hvordan vi mennesker tenker, hvordan vi takler motgang forskjellig, hvordan vi responderer på ulike ting, hvordan vi føler samme følelse på ekstremt ulike måter og hvordan vi oppfører oss så ekstremt forskjellig. 

Det er ganske dype, store tanker - men det gir meg en eller form for ubestemt ro innvendig. Jeg liker å tenke på sånne store ting jeg muligens aldri vil få konkrete svar på, men det er så ekstremt spennende. Det å se flere mennesker ha samme opplevelse, men respondere totalt ulikt i forhold til tanker og følelser. Hvordan noen er født overfølsomme og fanger opp alle de små tingene i hverdagen ikke alle tenker på, hvordan noen er ekstremt omsorgsfulle, hvordan vi kan føle samme følelse på helt ulik måte, og hvordan vi kommer oss igjennom ting på helt vidt forskjellige måter.

Mennesker er spennende. Fascinerende. Interessant. Hver gang jeg tenker på de tingene her blir jeg bare mer og mer nysgjerrig på hvordan hjernen fungerer (psykologi), og hvordan følelsesmønstre til ulike mennesker er. Hvorfor vi reagerer som vi gjør. Hvorfor vi tenker vidt forskjellig om samme sak. Hvordan vi alle  blir født "like", og hvordan vi utvikler oss forskjellig fordi vi er i ulike miljø og har ulik arv.

Herregud jeg blir gal, men på en god måte.

  • Skrevet: 17.02.2018
  • Klokken: 02:21
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 2

Ensomhet helt alene

  • Skrevet: 16.02.2018
  • Klokken: 00:01
  • Kategori: Every day

Jeg trasker inn døra, og jeg er faktisk utslitt. Jeg ser ut som et spøkelse som matcher de hvite flisene på badet, og jeg tørker en tåre i sekundet jeg går inn i dusjen. Ikke fordi jeg er lei meg, bare fordi jeg er litt for sliten til alt jeg ser må gjøres. Alle rundt meg mener jeg er så heldig som bor alene, og på en måte stemmer det, på en annen måte ikke. Jeg elsker det å kunne låse opp døra til mitt eget hjem, med mine møbler, bilder og minner. Katten som kommer løpende fordi jeg endelig er hjemme, og hopper på meg for å få kos.

Likevel er det ikke alltid bare idyllisk og fint. Akkurat nå er det rotete og støvete her, men nå føler jeg meg så dårlig at jeg bare blir sittende å se på hvor ille det ser ut her. (Det er aldri så ille som jeg skal ha det til, men jeg er avhengig av å ha det 100% rent og ryddig rundt meg) Det er heller ikke ferdig middag når jeg kommer hjem fra tidligvakt på jobb, og er jeg sulten er det ingen som lager mat for meg for å gi meg litt omsorg når jeg er trøtt og sliten etter å ha stått opp altfor tidlig. Ikke tro jeg forventer det, men jeg er heldig som har en mamma som alltid gjør meg litt bortskjemt ♥

Snøen daler ned utenfor. Det legger seg ekstremt fint på bakken, og av en eller annen grunn fascinerer det meg. Jeg ser på "Sophie Elises verden", og av en eller annen grunn gir hun meg inspirasjon. Masse inspirasjon. Ikke bare til å skrive dette blogginnlegget, men til å dele, snakke og oppleve. Følelser. Opplevelser. Tanker.

Jeg trives veldig godt i eget selskap og med alt det å bo alene innebærer altså, men det å spy av slitenhet, se at det skulle vært fire vaskemaskiner som skulle vært satt på, oppvaskmaskinen må ryddes ut av og jeg må støvsuge og vaske over gulvene her. Det får rett og slett bare vente til i morgen, for nå har jeg altfor lite energi til å gjøre noe som helst annet enn å ligge på sofaen og kose med Sophia. (ooog stresse over historieprøva jeg har i morgen, som jeg er veldig lite forberedt til...)

 

Processed with VSCO with a5 preset

  • Skrevet: 16.02.2018
  • Klokken: 00:01
  • Kategori: Every day
  • Kommentarer: 2

Du kan aldri tape kampen mot kreft

  • Skrevet: 09.02.2018
  • Klokken: 08:00
  • Kategori: Samfunn

Ordet kreft. Jeg får ekstrem gåsehud på ryggen, klump i magen og føler meg direkte uvel. Jeg tygger på ordet. Kreft. Jeg vil skrike. Hyle. Gråte. Aller helst, vil jeg at noen finner ut hvorfor man får kreft. Behandling mot alle typer kreft, for dessverre finnes ikke dette, og Marthe Sundby var en av de rammede. Hun døde for ikke så altfor lenge siden, og enda går jeg støtt og stadig å tenker på det. Hun. Kreft. Alt.

Artikkel opp og artikkel ned, stalking på både Instagram og Facebook er noe jeg har drevet med i forbindelse med Marthe over en periode. Hun har vært et forbilde for meg lenge, selv før kreften. Hun har alltid virket så snill og positiv, flink med kosthold og trening. Jeg har flere ganger ønsket at jeg hadde samme livsglede som Marthe. Her om dagen leste jeg enda en artikkel om Marthe, og den traff litt ekstra enn de andre. Det siste Marthe ønsket før hun døde, var at vi skulle slutte å si: "du tapte mot kreften", og jeg kunne virkelig ikke vært mer enig.

Når jeg skriver dette innlegget er jeg sinna. Skikkelig sinna. Jeg er egentlig i "fuck kreft" humør. Det er ikke rettferdig at noen skal dø av denne grusomme sykdommen. Selv har jeg flere i familien som har dødd av kreft, og ikke søren om de har tapt noen kamp. Nei, de kjempet til siste stund. Når noen blir livstruende skadet av en bilulykke og ikke klarer seg sier vi aldri: "vedkommende tapte kampen mot bilulykken", så hvorfor i alle dager taper man en kamp for kreft?

Personlig er dette noe jeg aldri vil si igjen. Etter jeg har sett hvordan familiemedlemmer og andre kjemper til siste åndedrag, har jeg ikke noe annet å si enn respekt. Jeg har så stor respekt, omsorg og medlidende følelser for vedkommende og de nærmeste pårørende at jeg får helt gåsehud.

Kjære deg med kreft, enten du blir frisk eller ikke; du taper aldri. Du er sterk, og kjemper mot noe ingen kan råde over. Dere er sterkere enn mange av oss andre, livsnytere uten like og har mye å lære oss andre. Stå på, gi aldri opp!! Og kjære Marthe, takk for at du tar opp de viktige temaene og viser oss at ingen vet hva morgendagen bringer. Lev livet her og nå, sett pris på de du har i livet, og ikke glem; vi lever bare én gang.

 

#fuckcancer

  • Skrevet: 09.02.2018
  • Klokken: 08:00
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 0

Overfladisk lykke

  • Skrevet: 08.02.2018
  • Klokken: 06:29
  • Kategori: Tanker

"for lykke er ikke en destinasjon man ankommer etter noen timer på fly, lykke er noe man må skape på innsiden med hver minste lille celle, fra topp til tå."

Det er den fineste tanken jeg har hatt på lenge, tror jeg. Ikke er det en quote jeg fant på weheartit, og heller ikke en quote jeg har fra et eller annet sted. Kun en ren, ærlig og oppriktig tanke fra mitt ståsted. For hva er egentlig forskjell på reell lykke, og en overfladisk lykke vi skaper? Jeg vet ikke. Eller, det jeg vet er at jeg skaper en lykke for å ha en god maske det er godt for andre rundt meg å se på, men en ekte lykke er det ikke.

- Jeg er ikke ordentlig lykkelig når jeg bestemmer meg for å ta to dager i en storby, fordi jeg føler jeg fortjener det. Det er en kortvarig, materiell lykke.

- Jeg er ikke ordentlig lykkelig når jeg får tilbake prøva mi med karakteren 6

- Jeg er ikke ordentlig lykkelig når den nye telefonen min kommer

Men er jeg lykkelig før alt dette skjer, er jeg også ordentlig lykkelig når det skjer. Jeg tror vi er flinke til å fremstille oss selv som ekstremt lykkelig i sosiale medier. Alt skal være så fint, kostholdet er på topp, treningsøktene er gode, interiøret hjemme er fint, familien er samlet og alt er så forbanna bra. Jeg tror ingen faktisk har det sånn, men det handler om hvilke ting vi ønsker å fronte. Ingen vil vise at de ikke har det bra, at huset ser bomba ut fordi man har fire barn, at middagen er fjordland på hele gjengen, eller en pølse i bilen på vei til fotballtrening med minsten, turntrening med nummer to og du så vidt har rukket å skifte fra jobbklær til hverdagsklær.

Poenget mitt er at samme hvor mye vi prøver å skape lykke ved å fylle opp livet vårt med materielle ting og prøve å være fine forbilder i sosiale medier, vil det kun være en overfladisk lykke. En maske vi putter på for å lure alle rundt seg, samtidig litt seg selv. Det å skape lykke for seg selv er vanskelig, og noe man må jobbe lenge med for å få til. Vi er heller aldri lykkelige 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi må lære oss å skape vår egen lykke og basere lykke på oss selv, og ikke på ting vi har eller mennesker rundt oss. Aldri la lykke være basert på et annet menneske, kun deg selv, dine verdier, holdninger og egenskaper. ♥

  • Skrevet: 08.02.2018
  • Klokken: 06:29
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 2

Jeg er sjokkert

  • Skrevet: 07.02.2018
  • Klokken: 19:43
  • Kategori: Every day

Beklager den svært mangelfulle tilstedeværelsen min. Det har skjedd mye den siste uka, macen min er fortsatt på reperasjon, jeg finner ikke laderen til kameraet og alle bildene mine er jo på macen. Derfor vil bildekvaliteten være dårligere frem til jeg finner laderen til kameraet, og til macen er back on track. Økonomien min er ikke akkurat på topp i det siste, så det at macen min er ødelagt er det siste jeg trengte akkurat nå.

Poenget med dette innlegget er noe helt annet, nemlig å takke. Jeg våknet til en melding fra en blomsterbutikk her om dagen, og plukket opp både rosen og hilsenen i dag. Jeg hadde fått en utrolig fin rose med en hilsen hvor det sto at jeg fortjente det, signert med et navn. Jeg velger å ikke dele navnet her, men heller gi en offentlig, stor takk. Jeg vet ikke hvem personen er, men jeg tror aldri jeg har blitt mer glad for en rose som nå. Det at ukjente mennesker faktisk tenker på meg og sender meg SÅ hyggelige hilsninger som det gjør meg takknemlig, rørt og lykkelig.

Det gir meg et håp om at mennesker fortsatt er hyggelige, bryr seg om hverandre og setter pris på både kjente og ukjente. Jeg vet ikke om du som sendte meg blomsten leser bloggen min (noe jeg håper du gjør), men tusen, tusen takk for blomsten og hilsningen. Det er mennesker som deg som gjør meg positivt overrasket, og glad. Takk for at du gjorde dagen min ekstremt mye bedre, inspirerte og motiverte meg til å fortsette med det jeg elsker - nemlig bloggingen. Jeg velger nemlig å tro det er derfor jeg får en hilsen av akkurat deg.

Smil til en ukjent på gata, gi et kompliment og gled en du er glad i hver eneste dag, og samholdet i samfunnet vil bli best mulig. Stor klem fra en overrasket, og rørt meg. ♥

  • Skrevet: 07.02.2018
  • Klokken: 19:43
  • Kategori: Every day
  • Kommentarer: 2

Sex / Kjæreste / Følelser ++

  • Skrevet: 04.02.2018
  • Klokken: 08:14
  • Kategori: Samfunn

God morgen, sunshines!

Akkurat nå sitter jeg og blogger fra en HP-pc fordi macen min er på reperasjon, og det er ekstremt rart og uvant. Føler mac tar bloggverden til et nytt nivå, og pc gjør det bare .. merkelig. Jaja, bedre med pc enn ingenting akkurat nå! Det er søndag, og det betyr at ukas spørsmål skal få noen svar. Jeg har opprettet en side hvor dere lesere kan stille meg spørsmål anonymt, og denne uka har jeg fått ekstremt mange. Om du ønsker direktelink hver uke kan du adde meg på snapchat med brukernavnet: "emilie-schei", og vil du ha mulighet til å stille spørsmål uten å legge meg til kan du trykke HER.
 

"Har du mange venner? Hvilke egenskaper ser du etter i en venn?

- Egentlig et vanskelig spørsmål. Jeg er veldig heldig å ha mange venninner rundt meg, men samtidig veldig få jeg er sammen med og deler ting med. Jeg er veldig opptatt av at venninnene mine skal være til å stole på, snille og omsorgsfulle og være jenter jeg kan ha det bra sammen med - og det er jeg så utrolig heldig å ha. Jeg kjenner veldig, veldig mange mennesker, og når formen er bedre enn nå kommer jeg til å ta opp kontakten med noen gamle venninner igjen som jeg savner utrolig mye.

"Hvor mange har du hatt sex med?"

- Altså for meg er det ikke farlig å dele hvor mange jeg har hatt sex med på bloggen, fordi sex er helt naturlig og ikke noe jeg skammer meg over. Likevel vet jeg at noen av leserne mine er helt nede i 11-års alderen samt at familien min leser bloggen, så jeg velger derfor å holde det for meg selv likevel. Håper dere har respekt for det!

"Hvordan har du det egentlig for tiden? Ikke noe overfladisk, men the real deal"

- Ting går veldig opp og ned for tiden. Det er ikke noe overfladisk, men bare fakta. Jeg er nok mer lei meg enn jeg er glad, men jeg har også dager hvor ting er veldig greit. Det er ting som foregår i livet mitt som ikke er så lett å takle, men jeg kommer til å komme meg igjennom det og få bedre dager fremover i tid. Jeg holder på å få det bedre nå heldigvis!

"Har du kjæreste?"

- Nei. Har hatt en gutt jeg har vært veldig av og på med en periode, men jeg er tydeligvis ikke klar for forhold. Jeg føler jeg har superdårlig tid på å finne en kjæreste, men jeg er jo bare 18. Jeg trenger å få ting på plass privat først, før jeg kan gi av meg selv til en gutt.

"Hvor mange gutter har du streak med på snapchat? Vil du selv kalle deg player?"

- Jeg har streak med 16 gutter akkurat nå, og nei - jeg vil ikke kalle meg selv for player. Jeg synes det er hyggelig å bli kjent med nye mennesker samme hvilket kjønn de er, og den siste tiden har jeg blitt kjent med noen nye gutter jeg har fått god kontakt med.

"Er du veldig merkebevisst? Hver gang jeg ser deg har du alltid på deg merkeklær eller merkeveske"

- Jeg er ikke veldig merkebevisst nei, men jeg liker å bruke merker. Tidligere når jeg jobbet brukte jeg en del penger på merker, blant annet vesker. Jeg har en ting for vesker, og så lenge jeg jobber og prioriterer viktige ting først, føler jeg ikke det er noe galt i å bruke ekstra penger på vesker om det er det jeg vil.

"Hvordan er formen din for tiden?"

- Herregud, jeg er så sinnsykt sliten for tiden.. Gjør nesten ingenting annet enn å ligge i senga eller på sofaen og se på serie. Er såå kjedelig, men sånn er det dessverre..

"Har du noen spesifikke planer for 2018?"

- Nja, spørs litt hva du tenker på. Jeg skal til Praha i mars, Hellas i juni, og starte på skolen igjen til høsten. Ikke noe mer akkurat nå!

"Er kosthold viktig for deg? Hvordan klarer du å aldri spise usunt?"

- Kosthold har blitt veldig viktig for meg ja, fordi rett kosthold gjør at den fysiske formen min er litt bedre. For de som følger meg på snapchat ser dere jo at jeg fint kan kose meg, som i går - hvor jeg drakk oreomilkshake. Det som er greia er at jeg blir veldig dårlig når jeg spiser noe usunt. Jeg kaster veldig ofte opp og får ekstreme magesmerter, så jeg unner meg sjeldent noe så usunt. Jeg har også blitt glad i å spise sunt, så det går egentlig veldig fint!

Det var de spørsmålene jeg valgte å svare på denne uka, men begynn gjerne å still spørsmål til neste søndag allerede nå!

 

 

  • Skrevet: 04.02.2018
  • Klokken: 08:14
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 0

Emilie, spiser du noe i det hele tatt?

Hola mis amigos 

jadajada mamma, jeg spiser jeg. Haha herregud, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet: "Emilie, spiser du noe sunt og regelmessig nå som du bor alene?" av sånn ca alle som kjenner meg. Muligens fordi jeg er ræva til å spise, slenger i meg noe sånn på farta ut døra til en eller annen avtale. Heldigvis har det blitt bedre etter jeg flyttet hjemmefra. Er ganske sikker på at det er fordi jeg må handle selv, bestemmer hvert måltid selv og bevisst unngår usunne ting jeg kan ta med meg på farta, nettopp for å få et regelmessig kosthold. Jeg tenkte å dele noen lette, gode og simple måltider om du er som meg. Mye å gjøre, lite kreativitet og latskap for å lage mat fordi det kun er deg.

♥ Cottage cheese, peanøttsmør og bær. Jeg bruker en spesifikk cottage cheese fra Sverige (denne), og er helt frelst. Jeg spiser en boks på 150g til frokost nesten hver dag, kjører på med 20g peanøttsmør og 100-150g frosne blåbær. Det er en god start på dagen med mye proteiner, og holder meg mett ganske lenge. Anbefaler det virkelig om du ønsker en lett, sunn og god frokost! 

Processed with VSCO with a5 preset

♥ Laks og frosne grønnsaker. Dette er en billig, men god og sunn middag. Det finnes fempack med laks/ørret på coop (som smaker helt ok), og wokgrønnsaker i fryserdisken om du er like lat som meg og ikke kjøper ferske. Er du på budsjett er det mye billigere med frosne grønnsaker anyway. Jeg fyller en ildfast form med grønnsaker, woksaus og laksen på toppen. Krydrer fisken godt med ulike krydder. Inn i ovnen på 180 grader i 20-30 min. (Kommer an på størrelsen på fisken selvfølgelig) og voila - du har en god, sunn og billig middag på ca 30 min

Processed with VSCO with a5 preset

♥ Snacks mellom måltidene - smoothie er en standard her i hus. Noen frosne bær her og noen frosne bær der, yoghurt, og juice -mix sammen og nyt et sunt og ekstremt godt snacksmåltid.

Processed with VSCO with hb1 preset

♥ Yoghurt og frosne blåbær til kveldsmat. Jeg har fått dilla på frosne blåbær, og det finnes ingenting som er bedre å avslutte kvelden med noe lett og godt. Jeg tar 200g yoghurt (går for tiden i bananyoghurt fra Sverige, med 0,1% fettinnhold) og 150g blåbær. Bruker også litt stevia melis på toppen. Uten kalorier, og et godt alternativ til søtningsmiddel om man craver litt på kvelden.

Processed with VSCO with a5 preset

  • Skrevet: 03.02.2018
  • Klokken: 07:40
  • Kategori: Emilie tipser
  • Kommentarer: 0

Kjære, vakre deg - du på bare 15 år

  • Skrevet: 02.02.2018
  • Klokken: 14:23
  • Kategori: Samfunn

Kjære deg. Du på 15 år, som er så usikker. Redd. Føler verden raser sammen. Ja, dette innlegget er til deg. 

Akkurat nå kan det hende verden raser sammen foran øynene på deg. Du bærer muligens på tøffe opplevelser, og dype hemmeligheter. Du føler ikke at det finnes noen å snakke med, og foreldrene dine forstår deg ikke. De kjefter, har høye krav til deg og gir deg høyere press enn du føler du takler akkurat nå. Du vet ikke hva du skal gjøre, hva som er det rette og gjøre - og føler du lever i et mareritt. Jeg har selv vært der, og kan til tider være der enda. Likevel kan jeg si, med hånden på hjertet at om en liten stund vil det bli bedre. Det vil ordne seg, selvom det ser helt håpløst ut nå. 

Jeg vil ikke gjøre dette innlegget til noe negativt, så jeg vil be deg kjære 15 åring, tillat deg selv å leve det livet du vil ha. Tillat deg selv å feile, uten å bli skuffet over deg selv. De mest vellykkede menneskene som finnes, er de menneskene som har våget å feile uten å gi opp. Du vil komme deg igjennom det du opplever, og du vil komme ut av det enda sterkere enn du er akkurat nå. Ta vare på de menneskene rundt deg, som betyr noe for deg. De menneskene som alltid stiller opp, som får deg til å smile. Som får deg til å le så det gjør vondt i magen. Ta vare på de minnene du smiler av. Legg vekk tankene på alt som er vondt. Smil litt ekstra, le litt høyere, ha mindre bekymringer og ta ting litt som det kommer. Det er faktisk ikke så utrolig viktig å ha hele livet planlagt når du bare er i startsfasen i livet, for du har så utrolig mange år på å planlegge, oppleve og lære. Det vil gå bra, uansett hvordan ting er akkurat nå.



Viktigst av alt, tillat deg selv å leve som du vil. Ikke lev det livet andre forteller deg at du skal leve, vær deg selv - du er bra nok. ♥

 



 

 

  • Skrevet: 02.02.2018
  • Klokken: 14:23
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 2

Jeg føler med deg, vakre narkoman

  • Skrevet: 01.02.2018
  • Klokken: 14:42
  • Kategori: Samfunn

Jeg går fort med musikk på ørene. Jeg har hastverk. Jeg er allerede litt sent ute til jobb, men må innom butikken og kjøpe med meg mat. Bak meg i rulletrappa står en stor gjeng, med både gutter og jenter. Jeg vil tippe de er 14 år, midt i sin verste fjortisperiode. De ler, av noe. Jeg stopper musikken. Lytter. De ler ikke av noe, men av noen. Nederst ved rulletrappa sitter du. En stakkars mann som selger gatemagaZinet. Det er deg de ler av, for du er jo narkoman?

Du ser ned i bakken, jeg tror kanskje du har fått med deg det samme som meg. Det gjør vondt langt inn i hjerterota mi. Jeg ser alle menneskene som går forbi deg, og ikke engang ser på deg. De har hastverk, akkurat som meg. Jeg går forbi deg, akkurat som alle andre - for jeg har dårlig tid, vet du.

Men nei, kjære deg. Jeg har sett deg. Jeg har følt på smerten din. Jeg har medlidenhet for deg. Jeg føler en stolthet av deg, som sitter der og ikke skader en flue. Jeg har ikke glemt at du er en av oss. En del av samfunnet, akkurat som meg. Jeg har ikke så mye penger da lønnen kommer om en uke, men jeg har likevel nok til å kunne gi deg en 50-lapp. Jeg går i butikken og kjøper en brus, tar ut en 50-lapp og går mot deg. Du ser opp. Du smiler. Jeg har ikke tid til en lang prat, men rekker deg 50-lappen og smiler. Smilet ditt og takknemligheten din kan virkelig ikke forklares. Du ønsket meg en fin dag, takket pent og smilte så vakkert. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne sette meg ned, ta en prat og høre historien din. For akkurat som meg, er du et vakkert menneske som bærer på en vond historie. Jeg er så lei meg for at alle går forbi deg, ikke engang enser deg. Aldri glem at du er akkurat som alle oss andre, kanskje du til og med er bedre ettersom du aldri gir opp, smiler og er imøtekommende mot alle.

For kjære deg som selger gatemagaZinet, jeg kunne ikke sagt hvor stolt jeg er. Stå på, aldri gi opp. Jeg håper mennesker endrer seg. Ser dere. Aldri går rett forbi dere.

  • Skrevet: 01.02.2018
  • Klokken: 14:42
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 2

Ikke spis for å gå ned i vekt fortest mulig

  • Skrevet: 31.01.2018
  • Klokken: 06:29
  • Kategori: Tanker

Da jeg gikk på ungdomsskolen utviklet jeg spiseforstyrrelser. Jeg fikk veldig ofte kommentarer på hvor overvektig jeg var, og hvor fort jeg ville gå ned i vekt om jeg sluttet å spise. Fire måltid ble til tre, tre til to, og to ble fort til ingen. Jeg trente minst to timer om dagen, og raste ned i vekt.

Nå skal jeg fortelle noe om dette utsagnet. Ja, man går ned i vekt av å ikke spise og trene masse. Det skjønner alle, fordi du går i underskudd av kalorier hele tiden. Det mange ikke tenker på, er alle de negative konsekvensene som følger med. Du mister masse muskelmasse, kroppen begynner å spare på alt den får, du ødelegger forbrenningen, og videre vil det gå utover viktige organer du trenger for å overleve. I verste fall kan det føre til hjertesvikt, eller at hjertet tilslutt gir opp. Det er så ekstremt farlig å komme med sånne uttalelser, det kan virkelig ødelegge liv.

Forholdet mitt til mat blir aldri det samme igjen, og det er noe jeg sliter med hver eneste dag. Jeg hører ofte kommentarene i hodet, og kan få tilbakefall. Jeg blir sliten, gretten og ekstremt utmatta av å ha så stort fokus på mat. Poenget mitt er; du blir ikke tynn og "goals" av å ikke spise mat. (Slapp av, jeg sier ikke at anorektikere ikke er fine). Du ødelegger kroppen din. Gå heller ned på en sunn og god måte, med rett kosthold og aktivitet!

Processed with VSCO with a5 preset

  • Skrevet: 31.01.2018
  • Klokken: 06:29
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 0

I de klærne der fortjener du å bli voldtatt

  • Skrevet: 30.01.2018
  • Klokken: 09:27
  • Kategori: Samfunn

Den siste perioden har jeg lest mange innlegg om voldtekt, og tenkte derfor å ytre noen synspunkter og meninger rundt dette temaet. 

Jeg kan med hånda på hjertet si at hver eneste gang det står om voldtekter i avisene, florerer det av kommentarer som: "slutt å ta inn utlendinger", "garantert en muslim som har gjort dette" og lignende. Jeg har lest utrolig mange kommentarer, men vil ikke gjengi de. Kjære nordmenn, norske voldtar også. Bare fordi vi er et land med integrering kan vi ikke skylde på alle andre. Uavhengig av rase, farge, kultur og opprinnelse er vi alle mennesker. Det er samme om det er en nordmann, kristen, utlending eller muslim - for det har ingenting å si. Det handler om mennesket som utfører den groteske og grusomme handlingen, ikke om hvor vedkommende stammer fra, hva vedkommende tror på eller hvilken hudfarge vedkommende har.Vi lever i 2018, hvor ordet "rasisme" egentlig ikke burde vært noe å snakke om. Dessverre finnes det fortsatt mye rasisme, og mye foregår også her i Norge. Det er så lett å uttale seg over en pc-skjerm, men værsåsnill; vis såpass respekt for medmennesker at du ikke tar det for gitt at det er utenlandske personer som voldtar. Ikke kom med uttalelser om at politikerne har skylden for voldtektsstatistikken, samt annen statistikk innenfor kriminalitet. Det er på ingen måte politikernes feil, det er vi som samfunn som har sviktet på ulike punkter. Voldtekt må bli et større tema, mindre tabu.

I 2018 bør ikke jenter få slengt etter seg at de fortjener å bli voldtatt fordi de går i bikini, eller har på for "lite" klær. Det er ikke lenge siden jeg fikk kommentaren: "du ber om å bli voldtatt, guttene klarer ikke kontrollere seg", men herregud - hva er det for en kommentar å komme med? Jeg skal få gå i akkurat de klærne jeg ønsker, uten å bli sett på som et lett voldtektsoffer for gutter som ikke klarer å kontrollere seg? Hadde du sagt at et menneske fortjente å bli påkjørt, fordi vedkommende var litt uforsiktig i trafikken? Med stor sannsynlighet er svaret nei. Det er det samme med voldtekt.

 

Processed with VSCO with a5 preset
Jeg går i hva jeg vil og skal ikke få høre at jeg fortjener å bli voldtatt.

  • Skrevet: 30.01.2018
  • Klokken: 09:27
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 0

Nei, du har ikke angst.

  • Skrevet: 29.01.2018
  • Klokken: 11:24
  • Kategori: Samfunn

Jeg sitter på toget på vei til Oslo, og overhører en jentegjeng som ler og prater om alt mulig. Jeg smiler og blir glad på deres vegne, da de har det kjempefint sammen og snakker om alt de har gjort. Plutselig sier hun ene: "herregud jeg er så redd noen skal ta veska mi om jeg sovner, jeg får skikkelig angst" hvor de andre ler og bekrefter at de også ville fått angst om veska plutselig ble borte på turen hjem, fordi de har macer og dyre lommebøker i veskene sine.

Kjære samfunn, angst er ikke noe man automatisk får fordi man blir stressa, er redd for noe eller nervøs for at noe skal skje. Det er ikke en diagnose man bare får i noen settinger, men en diagnose man ikke har i hverdagen. Jeg er så lei av å høre at "alle" er deprimerte og at "alle" har angst, bare de føler seg triste eller nervøse for noe. Angst er så ekstremt mye mer enn det. Det er hjertebank, svette hender, du kan bli skjelven i hele kroppen, hyperventilere og føle at du skal dø. Slutt å bruk diagnoser som en beskrivelse på en følelse, det er med på å normalisere og romantisere psykiske lidelser.

Processed with VSCO with a5 preset

  • Skrevet: 29.01.2018
  • Klokken: 11:24
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 5

Du ødela meg med mobbing

  • Skrevet: 28.01.2018
  • Klokken: 09:42
  • Kategori: Tanker

Ikke bra nok. For dårlige karakterer. Feit. Skjeve pupper. Liten rumpe. Ikke pen nok. Strekker ikke til. Ikke en god nok venninne. Ikke en god nok datter. Ikke en god nok søster. Dette er få, men ekstremt vanlige tanker vi jenter tenker i løpet av en dag. Ungdomstiden er grusom for oss alle, men kanskje litt ekstra for oss som overtenker. Som vil strekke til på alle fronter, men likevel ikke føler vi gjør det. Bare med tankene våre sliter vi, og skal andre bemerke det blir det enda verre. 

"Du burde spise mindre, så kanskje du blir bra nok. Fin nok for oss guttene.", "Du er ikke bra nok for oss, du er for stygg. Hva med å ta noen operasjoner for å bli finere? Kanskje vi aksepterer deg da?", "Hva med å ta livet ditt så klassen din kan feste, så vi slipper å ha en feit ku som deg i klassen?" , "Håper du henger deg selv eller hopper fra taket på skolen så vi ser deg dø", "Hva med å trene så du blir litt fin å se på? Jeg er lei av å sitte bak deg i klasserommet å se valkene dine under bhen din" Tre år. Tre år med grusom mobbing, hvor det siste året ble det verste. 

"Emilie chill da, vi bare kødda", og det kan godt hende det var kødd. Det kan godt hende det ikke var kødd også. Likevel var det nok til å ødelegge en jente som hadde alle muligheter til å få til det hun ønsket her i livet, nemlig meg. Jeg hadde gode karakterer på skolen og hadde alle fremtidige drømmer og planer foran meg. For hver gode karakter ble motivasjonen større til å få til det jeg ønsket å oppnå. Hvilke studier jeg skulle gå, og hva jeg ønsket å ende opp med av utdannelse. Alt lå foran meg, til gjengen din kom å ødela. Dag inn, og dag ut. Dere spyttet på meg. Spente bein på meg. Ødela tingene mine. Jeg orket ikke face det lenger.

Det å slenge så ekstreme kommentarer til en jente som er i ungdomstiden, usikker på alt og alle er ekstremt skadende. (Vil bare understreke at det er like skadelig samme hvilket kjønn og alder det er snakk om). Hver og en kommentar blir prosessert og tatt til etterretning. Sakte men sikkert begynner man å tro på kommentarene man får hver eneste dag. Man begynner å se feil i speilet man ikke har sett før, og utvikler et ekstremt dårlig selvbilde og selvtillit. Etterhvert vil man bli psykisk syk, fordi det krever så mye å møte mobberne hver eneste dag. Det krever mye å få slike kommentarer slengt i trynet hver eneste dag, samtidig som man skal fokusere på fagene og undervisningen på skolen.

Enda kan det være litt vanskelig, og krevende å være meg. Jeg velger bevisst de sunne tingene på restaurant, går en runde ekstra om jeg har spist "for mye", teller fortsatt kalorier, sminker meg alltid før jeg går ut offentlig, og nekter å gå ut døra om jeg føler meg stygg. Jeg velger heller merkeklær istede for å gå inn i vanlige butikker å få tre plagg til samme pris som et plagg i merkebutikkene jeg velger. Poenget med innlegget er hvor ekstremt lett det er å ødelegge et annet menneske, bare ved å slenge stygge kommentarer. Jeg tror ikke mobbere tenker på hvor sårbare ungdommer er, og hvor mye kommentarer skader. Det å leve med det her i tre år har vært tøft, men jeg kom meg igjennom det. Blir du mobbet må du huske at det aldri, aldri er din feil. Det er ikke noe galt med deg. Mobberne har det ikke godt med seg selv. De trenger noen å tråkke på for å få det bedre selv. Snakk med noen, værsåsnill.

Er du et mobbeoffer og trenger noen å snakke med? Kontakt meg på emilieschei@live.no

Er du vitne til mobbing? Vær et godt medmenneske, stå opp for mobbeofferet. 

 

  • Skrevet: 28.01.2018
  • Klokken: 09:42
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 2

Du ødelegger barnet ditt ved høyt alkoholbruk

  • Skrevet: 27.01.2018
  • Klokken: 12:20
  • Kategori: Samfunn

(opprinnelig skrevet i sommer, men like aktuelt nå)

Sommeren er en utrolig fin og god årstid. Sene kvelder, mye latter og hygge. Likevel er det ikke alltid hyggelig for alle, spesielt barn som er med foreldre på sene sommerkvelder som består av mye alkohol og festligheter. Jeg var ute og gikk på brygga her om dagen. Solnedgangen var ekstremt vakker, himmelen var i alle mulige rosatoner, og varmen var perfekt. Klokka var rundt 23:00, og jeg gikk forbi et bord hvor jeg tydelig så at barnet som satt med brisende voksne var ukomfortabel og redd. Barnet møtte blikket mitt, og de øynene kan ikke beskrives. Jeg så tydelig at barnet var redd, og lei seg. Tårene trillet stille nedover kinnet hennes, men ingen merket det. Jeg merket det. Jeg møtte blikket hennes, smilte varmt til henne og prøvde å skape en liten trygghet for henne der og da. Jeg gikk nærmere, hvisket til henne at det går bra og at ingenting farlig vil skje, og hun virket mye roligere og tryggere av den lille kommentaren i øret.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å fremstille meg selv som et bra menneske, men for å få frem poenget at barn og alkohol ikke er en god kombinasjon. Man vet aldri hvordan barn vil reagere på voksne som drikker alkohol, og når man har fått i seg litt er man for opptatt med å ha det morsomt, så man får det ikke med seg likevel. Værsåsnill, tenk på dette når dere er ute en varm sommerdag. Et barn har ingenting å gjøre med voksne mennesker som drikker seg fulle. De får ikke oppmerksomheten de trenger, heller ikke omsorg og kjærlighet. Mange vil føle seg avvist, og også redde fordi de voksne endrer seg til noe barnet ikke kjenner igjen. Ta hensyn, vis omsorg, kjærlighet og respekt for barna - ikke drikk masse med barn tilstede. ♥

 

Processed with VSCO with hb2 preset

Tenk på dette nå i kveld, det er lørdag og lov å kose seg med noe godt i glasset. Drikk med måte, dere!

♥ xx, ems

  • Skrevet: 27.01.2018
  • Klokken: 12:20
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 4

Det er så vondt å være pårørende

  • Skrevet: 26.01.2018
  • Klokken: 12:30
  • Kategori: Samfunn

I samarbeid med pårørendealliansen

 

Tårene triller. Du har det så vondt. Du er redd, og søker trøst og støtte hos meg. Jeg gir så gode råd som mulig, men situasjonen er vanskelig. På kort tid har jeg plutselig blitt din trygge, eneste pårørende. Du henvender deg til meg døgnet rundt, og jeg setter så ufattelig stor pris på det. Likevel er jeg sliten. Sliten av å gi råd jeg ikke føler strekker til. Sliten av å hjelpe fordi jeg ikke strekker godt nok til og kan gi deg det du trenger. Sliten av å være pårørende.

Det er noe jeg kunne skrevet for et par år siden, og jeg vet det er ekstremt mange som kjenner seg godt igjen. Noen har kanskje klart å innrømme for seg selv at det å være pårørende er fryktelig tungt, tøft og vanskelig - andre har kanskje klart å si det høyt. Noen har kanskje ikke turt å tenke tanken engang, i redsel for å føle seg slem eller ikke bra nok. Pårørendealliansen er en frivillig organisasjon som gjør en utrolig god jobb for pårørende. De har allerede klart å få igjennom ønsket sitt på stortinget, nemlig at de skal utarbeide en nasjonal strategi for pårørende. 

 

Skal vi se på resultatene av testen pårørendealliansen har akkurat nå, er tallene for pårørendes egen helse skremmende høy. Dette er noe vi  gjøre noe med, så ikke pårørende ender opp som de neste pasientene. Det er lett å bli litt blind som pårørende, da man ønsker alt man kan å hjelpe den syke. Likevel vil det veldig ofte føre til en negativ påvirkning for deg som pårørende, da du ikke er utdannet eller i en posisjon hvor du skal være en behandler for din nærmeste som er syk. Derfor er det utrolig viktig at vi sier ifra, og jeg ber deg på mine knær; ta denne anonyme spørreundersøkelsen om du er pårørende til noen som er syk, enten det er fysisk, psykisk eller pga alderdom. Vær med å bidra til at pårørende blir tatt bedre vare på, du også! 

  • Skrevet: 26.01.2018
  • Klokken: 12:30
  • Kategori: Samfunn
  • Kommentarer: 0

Bla i bloggen

 

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no