hits
Emilie-Alexandra Schei, 19 r fra Fredrikstad.

Det er ikke din jobb som prrende

  • Publisert: 14.05.2018, 07:00
  • Kategori: Samfunn
  • "Men kjre deg, det er ikke din jobb som prrende pleie eller bist med fysiske eller psykiske plager - det er vr jobb." kom det fra en flott, nydelig sykepleier i en samtale med en prrende som var med et familiemedlem p sykehuset. Det begynner bli en stund siden, men jeg har tenkt mye p akkurat den setningen og det hun sa.

    For du som er prrende skal faktisk ikke fle deg pliktet til bist et familiemedlem (eller noen andre) med fysiske og psykiske problemer. Du skal ikke fle deg pliktet til flge mammaen din p toalettet fordi hun er svak og drlig. Du skal ikke fle deg pliktet til skifte p liggesret farmoren din har ftt, fordi hun ikke lenger nsker st opp fra senga. Du skal ikke fle deg pliktet til lage mat, og bist med mating til den demente kona di. Du skal ikke mtte ligge vken om nettene, grue deg til dagen etter og ha et tankekjr uten like fordi du ikke makter mer, men fler du m bidra likevel fordi det er snn det er. For nei, det er ikke snn det er.

    De tingene nevnt ovenfor er det faktisk helsepersonell som skal ta seg av. Dessverre er det ikke like lett f hjelp i alle kommuner, men hjelpen finnes bare man mter de rette menneskene. Fr kontakt med de rette instansene. Fr forklart problemet og situasjonen som den er. Du som prrende m bare akseptere at det er greit ikke orke alt selv. Det er faktisk greit f hjelp.

    For du som prrende har s ekstremt mange andre viktige oppgaver, og den strste oppgaven er ta vare p deg selv i alt sammen. Du kan ikke vre en god prrende om du alltid setter dine behov til side, og sliter deg ut ved hjelpe. Du m faktisk lytte til dine egne behov. Oppgaven din som prrende er vre et godt, og forstelsesfullt medmenneske. Du skal vre en stttespiller, en det gr an snakke med og ha en god dialog med. Du skal komme p besk, men kunne g etter en time - for den du er prrende for, er trygg med de rette instansene.

    Hilsen ansatt i helsevesenet, som nsker ta vare p bde pasienter og prrende. 

    5 kommentarer

    Kristine Larsen

    14.05.2018 kl.13:43

    S fint innlegg <3

    emiliealexandra

    14.05.2018 kl.16:49

    Kristine Larsen: Takk!

    xx, ems

    Mona

    14.05.2018 kl.20:24

    S utrolig viktig tema og fint at du setter ord p dette .

    emiliealexandra

    20.05.2018 kl.17:44

    Mona: takk!

    Xx, ems

    atlelundhaug.no

    15.05.2018 kl.09:47

    Jeg leser dette og fr litt frysninger for den 8/9-1976 lovet jeg vel ta vare p Gullhjerte mitt i gode og onde dager. Ordene var elske og re. I de ordene ligger ogs omsorg og nestekjrlighet. Hun fikk sin diagnose, alzheimer i 2016. Jeg tar vare p henne der hun hrer hjemme, nemlig i sitt hjem.Det kommer jeg til gjre s lenge det er trygt for henne og hun vet det er sitt hjem. Dersom det betyr at jeg stuper vel s gjr jeg det. Det er ingen soldat som forlater slagmarken vitende om at det ligger srede medsoldater igjen der. Det er ingen sykepleier som kan gjre det bedre for jeg vet hvem Gullhjertet mitt er etter 49 r sammen.

    emiliealexandra

    15.05.2018 kl.09:56

    atlelundhaug.no: Det er sjeldent kommentarer fr trene til trille, men denne satt spor. Tusen takk for at du valgte kommentere akkurat dette. Jeg tenkte ikke helt p understreke at dette er til de som ikke makter ta vare p sine nrmeste, men likevel m. De som er som deg skal selvflgelig f passe p sine kjre om de nsker det, og det str det stor respekt for. Herregud, du ga meg gsehud av denne kommentaren. Tusen takk!!

    Xx, ems

    Skriv en ny kommentar