hits

mars 2018

Nr ensomheten blir en fiende

Hver hytid er det alltid de samme artiklene i avisene. Hvordan miste vekta man har lagt p seg, hvordan komme i form til sommeren, hvordan f bikinikroppen p bare 8 uker - og temaet jeg synes er viktig, nemlig ensomhet. Flere og flere str frem i hytidene og forteller om ensomheten de fler p, og det er jeg ekstremt glad for. Ikke at noen er ensomme alts, men at man velger st frem og snakke om det. Gjre det mindre tabulagt. Likevel er jeg litt lei meg for at dette er temaer kun i hytidene, for hva med alle andre dager? Ensomheten jeg fler p hver eneste dag har blitt en fiende, og jeg gjr alt jeg kan for rmme. Rmme for en liten stund, bare for ikke fle meg s alene.

Jeg er en jente p 19 r, og for de p utsiden ser nok livet mitt ganske plettfritt ut. Jeg har masse gode venninner jeg kan ringe om det er noe. Jeg har bil. Jeg har leilighet. Jeg har to jobber, og skolegang. Jeg balanserer alt bra og fr til alt jeg vil, selvom dgnet mitt har 24 timer akkurat som ditt. Dessverre er dette feil, og jeg er lei meg for at jeg skaper et snt bilde. Jeg virker lykkelig p instagram, og snappene jeg legger ut. Alt er bare overfladisk, for ting er faktisk ikke snn. 

Jeg er faktisk ganske ensom, og dagene blir lange alene. Hytid eller ikke, jeg fler meg alltid alene. Jeg fler alltid det er noe som mangler. De fleste tenker det bo alene er drmmen, og det starte sitt eget liv s tidlig som mulig er topp. Helt rlig er det ikke veldig fantastisk og ikke som jeg hadde trodd det skulle bli, p noen mte. Jeg er mer avhengig av mamma n enn det jeg noen gang har vrt, jeg kan ringe hun flere ganger om dagen, sender hun sikkert 20 meldinger om dagen og trenger den kontakten nesten hele tiden. Jeg tekster ogs med venninner dagen lang, men likevel fler jeg meg skikkelig alene. Det er trist at det er s mange av oss som sitter med samme flelse, hver eneste dag - hytid eller ikke.

 

Ensomheten min er en rsak av mange ytre faktorer. Jeg er mer glad i se en film og spise taco en lrdagskveld, enn jeg er i feste. Jeg er mer glad i legge meg tidlig p kvelden, og vkne til normal tid p morgenen for f noe ut av dagen, samme om det er se p serie og kose meg med en smoothie, eller det er g en tur i skogen med mamma, le og skravle. Kanskje jeg har blitt voksen for fort, for de fleste 19 ringer er jo stikk motsatt.

Ensomheten min handler ogs mye om sosiale medier. N i pskeferien har jeg faktisk slettet bde snapchat og instagram for noen dager, og det er den beste avgjrelsen jeg har tatt for meg og mine behov p lang tid. Det koble helt av, ikke vre tilgjengelig og faktisk tenke p meg selv var helt magisk. Det slippe se alt det morsomme alle andre gjr, nr jeg ligger i senga fordi jeg ikke er i form er ikke noe jeg blir bedre av. Jeg blir dessverre verre. Vi har et s ekstremt stort behov for dokumentere alt hele tiden, og spesielt gjre alt s fint p sosiale medier. Vi skal vise hvem vi er med, hvor vi er og hvor sinnsykt bra vi har det. Vi skal vise hvor lykkelige vi er, og likes er ekstremt viktig. Jeg har ikke telling p hvor mange ganger jeg har slettet et bilde og lagt det ut p et annet tidspunkt igjen, fordi jeg ikke har ftt nok likes. 

Det er trist at det skal vre snn, men jeg tenker at vi br ha litt strre fokus p ensomheten i hverdagen ogs, ikke bare i hytidene.

Et dyr er mer enn sppel

Sesongen nrmer seg sakte men sikkert igjen. Det begynner g mot sommer, ferie og varme tider. Vi reiser p ferie i en, to og tre uker - nyter livet borte fra hverdagen og stresset det medfrer. Likevel er dette en grusom sesong for dyrene vre, og for de som jobber i blant annet dyrebeskyttelsen. 

Nr du velger skaffe deg dyr, ptar du deg et ansvar 24/7, 365 dager i ret. Du m passe p at den lille har mat og drikke, omsorg og kjrlighet. Skal du reise m du passe p at dyret har noen vre hos, eller tilsyn om du har katt. Et dyr skal vre en del av familien, like mye som barnet ditt er. Hvert eneste r er det det samme. "Katt(unger) funnet dumpet i en container", og jeg fr s ufattelig vondt innvendig av de overskriftene. Nr jeg skriver dette innlegget ligger katten min p fanget og sover, og jeg forstr ikke hvordan det er mulig kaste et dyr i spla bare fordi man vil p ferie. Det er s ekstremt groteskt, og grusomt gjre.

Har du ikke noen til se til dyret ditt nr du er p ferie br du heller ikke skaffe deg dyr. Det handler om prioriteringer, og det skal aldri g utover et lite hjelpelst dyr som kun viser kjrlighet til menneskene rundt seg at du ikke har funnet noen til passe p det nr du reiser. Det finnes ikke et eneste argument som er godt nok til forsvare en s grusom, grotesk handling som det dumpe dyr. Et dyr er ikke et familiemedlem p deltid, men p heltid. Finner du ingen som kan passe katten din har du flere kattepensjonat velge mellom, og er det for dyrt? Ja, da burde du ikke hatt katt i frste omgang. 

Vi er s ekstremt heldig som har dyrebeskyttelsen som jobber natt og dag, dgnet rundt og faktisk klarer redde de fleste kattene som blir dumpet. Likevel er det ekstremt trist at det skal vre ndvendig ha slike instanser i det hele tatt. Dette burde ikke vrt et tema, og det gjr meg s sinnsykt forbanna hvordan noen mener det er greit behandle dyrene sine.

Reis p ferie og kos dere, men ikke etterlat en firbent venn i skogen, eller i en plastpose bak containeren p butikken.

Redd for d under narkose

herregud jeg er drama. Nr du leser dette har jeg en maske over ansiktet, beroligende i rene og sover snart stt og godt. Jeg skal nemlig opereres idag, og har aldri gruet meg mer enn n. Det er egentlig veldig merkelig, for operasjonen er gjort p en time, og jeg har operert iallfall fem ganger med full narkose. Av en eller annen grunn er jeg skikkelig redd for d under narkosen, eller ikke vkne. Det er jo bare urealistiske tanker, men jeg snakket med et par av jentene om det i helga, og de sa de ogs er redd for det samme nr de skal i narkose - s yey, det er ikke bare meg.

Jaja, litt dramatisk m man vel f lov til vre. Akkurat n ligger jeg sikkert i narkose og drmmer om Praha turen jeg og mamma hadde forrige helg, og derfor tenker jeg dele litt med dere fra det!! Vi hadde det helt magisk, og Praha er virkelig en by oppleve. Jeg anbefaler den av hele mitt hjerte, aller helst p sommeren. Vi hadde faktisk 25 grader i sola den ene dagen, og jeg ble skikkelig lykkelig fordi det var sol, varmt, nada sn og god stemning i hele byen. Vi fikk dessverre bare 2 1/2 dag der nede og det var alt for lite. Mamma og jeg har snakket om dra ned en tur i sommerferien, bare for oppleve mer.

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg er veldig lite interessert i arkitektur, kunst og alt i den gata der - men gud som Praha fascinerte meg p alle mulige mter. Vi var i flere synagoger, lrte mye om andre verdenskrig og tusla rundt i trange gater med masse gamle bygninger.

Processed with VSCO with hb1 preset

hh, ta meg tilbake. Jeg elsker reise, og gleder meg allerede til sommeren nr vi skal til Hellas. N blir det godt med sol og varme, dere. Jeg poster et innlegg s fort jeg er oppe og gr fra narkosen, s lenge jeg ikke dr. ok, jeg tulla.

xx, ems

 

#metoo er ikke alt

Fr dere tar helt av, jeg er p ingen mte i mot kampanjen #metoo. Jeg vil bare fremme andre viktigheter, blant annet dette med vold.

"Emilie, jeg vet ikke hva jeg skal gjre. Jeg blir sltt sttt og stadig, men samtidig vet jeg det er min feil. Jeg m ta meg sammen"

Smerte. Den setningen har jeg ftt av flere, bde kjente og ukjente. Jeg har til tider delt mailadressen min med dere, og flere har valgt sende meg mailer der den ene vonde historien etter den andre tikker inn, og jeg sitter med klump i magen fordi jeg fr s ekstremt vondt. Denne gangen nsker jeg ta opp temaet som har gtt igjen i mailene den siste tiden; vold.

Jeg ligger i senga og scroller igjennom weheartit. Det har egentlig blitt en del av morgenrutinen min, og noe jeg gjr hver eneste dag fr jeg str opp og gr i dusjen. Plutselig kommer jeg over en quote hvor det str: "people forget that abuse is damaging, but its aftermath is permanent. Your body will heal, and so will your mind, but when things heal they leave scars behind. You owe no one an explanation, a reason, a defence for who you become after you survive"

Den quoten gjorde meg tankefull, og jeg fikk gsehud p hele kroppen. Jeg tror egentlig ikke man forstr hvor ille det er bli utsatt for vold enten det er psykisk eller fysisk, fr man faktisk har blitt utsatt for det. Jeg vil ikke uttale meg om hva jeg tenker er verst av psykisk og fysisk vold fordi det er s ekstremt individuelt. Mange jeg snakker med sier psykisk vold er det verste, fordi det sjeldent finnes bevis, og ofte er en del av hverdagen. Jeg kan med hnden p hjertet si at man forandrer seg veldig som menneske etter ha vrt igjennom noe snt, samme hvor mange ganger - og hvor lenge man gr igjennom noe snt. Det er tft prosessere, man fler seg ekstremt skyldig, og tenker at man fortjener det. For meg er det viktig sikre voldsoffer et trygt og stabilt hjelpeapperat s lenge det er ndvendig, og dette er noe jeg vil jobbe for. Jeg kommer til ta kontakt med flere politikere for diskutere dette, og virkelig kjempe for dette.

(Bilde lnt av fagakademiet, her)

Til dere som er offer for vold; frst og fremst - kom dere s langt unna de menneskene som utsetter dere for dette. Det pvirker dere ekstremt mye mer enn dere tror, og det er vanskelig leve med. Husk at du aldri fortjener oppleve eller g igjennom vold, samme hva du har gjort eller ikke. Oppsk noen som kan hjelpe, ha mennesker du stoler p og som bryr seg om deg rundt deg, snakk mye og finn noen profesjonelle som kan hjelpe deg.

Vrssnill, anmeld vold. Ingen skal mtte oppleve vold, og voldspersoner skal heller ikke f g fritt uten straff. Vold delegger liv, og det er p ingen mte et alternativ la mennesker som utfrer disse handlingene g fritt i samfunnet - og muligens utsette andre for det samme. Fr dere kommentarer p at det ikke er s ille eller at tid leger alle sr, si fuck off til de. De har ingen rett til uttale seg da de ikke str i dine sko. Jeg vet godt at tiden ikke leger alle sr, og det er viktig lre seg leve med det man har opplevd.

 

xx, ems

Vold og kjrlighet funker ikke

Jeg vet ikke hvorfor vi forteller jenter som blir sltt eller plaget av gutter p barneskolen at det er fordi gutten flrter. Har et godt ye for henne. At hun m overse det. Med denne innstillingen lrer vi barna at vold og kjrlighet er ord som matcher hverandre, at vold utfres av kjrlighet. Dette er s ekstremt dumt, da vold og kjrlighet er ord som ikke hrer sammen. Som ikke fungerer. Du vet nr du skal trekke strek mellom to ord som hrer sammen? Dette er ikke de rette ordene trekke linje mellom. Dessverre, prv igjen.

N er ikke volden mellom gutter og jenter p barneskolen s ille og drastisk som jeg skal ha det til, men jeg setter det litt p spissen for lage et poeng. Nr en liten jente kommer grtende og forteller at en gutt kastet en stein og traff hun i hodet, hvorfor skal vi da fortelle at det er greit fordi han liker henne? Fordi han synes hun er pen? Hvorfor skal vi unnskylde handlinger som ikke aksepteres hos voksne, bare fordi det er sm barn? Det er her vi m st i mot, lre at det ikke er greit vre voldelig. Enten det gjelder kaste en stein, sl, klype eller sparke. Dette er ikke tegn p kjrlighet enten du er 5, 15 eller 50. 

Til tider er det vanskelig vite hva man skal svare de sm barna. Det foregr mye, det skjer ting og handlinger kan vre vanskelig forklare til et lite barn. Likevel m vi finne mter stoppe de sm handlingene, og spesielt stoppe bortforklare det med kjrlighet. Vi setter vold og kjrlighet opp mot hverandre, og det er ord som ikke passer sammen. Ingen ville akseptert en mann som slo, sparket og utfrte vold mot kona si. Man ville bedt vedkommende komme seg ut av forholdet s fort som mulig, fordi det ikke er holdbart leve i et forhold hvor vold er en del av hverdagen. Jeg tenker dette er ting vi m lre barn allerede i ung alder, at man heller sier noe fint i stede for kaste en stein. 

Igjen, jeg har valgt sette det litt p spissen for lage et poeng. Ikke fordi jeg mener barn utfrer vold og er skadelig for andre i s ung alder, men fordi det handler mye om hva vi aksepterer og lrer de i ung alder - som igjen former de som voksenpersoner.

 

"Det er vanskelig forklare barna sine hvordan de voksne p skolen ikke gjr noe"

sitatet er tatt ut fra denne artikkelen i VG. Jeg fr vondt langt inn i hjerterota. Jeg skrev et innlegg om hvordan skoler lar mobbing foreg og straffer offeret istede her og igjen er det et aktuelt tema. Trene triller nr jeg leser artikkelen, og jeg har vel lest den tre ganger n. En vakker, liten jente p bare 6 r for gjennomg p skolen. Fysisk mobbing. Trakassering. Skolen gjorde selvflgelig ingenting med det, og det endte med at de solgte leiligheten og flyttet.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke meg engang, for jeg kjenner jeg blir sint. Frustrert. Lei meg. Oppgitt. Oppriktig trist og full av vonde flelser. Ingen fortjener mobbing, men mobbing starter tidligere og tidligere. Nr du er 6 r skal det strste problemet ditt vre at du ikke fr til skrive en "" i sammenhengende hndskrift, ikke om du blir sltt eller mobbet p skolen nr du mter opp. Nr starten p det nye livet med skole, lekser, forpliktelser og oppmte blir s smertefull, vond og srbar - er det faktisk ikke rart skole blir et problem videre.

Processed with VSCO with b5 preset

Mobbing i s ung alder vil jeg trre pst stammer fra foreldre, og/eller andre voksenpersoner i nrmiljet. Barn lrer av voksne, spesielt i s ung alder. Vi voksne skal vre gode forbilder for barn, og det tror jeg vi ofte glemmer. Foreldre m vre flinkere til sette grenser, sette en stopper for ugrei oppfrsel og sl hardt ned p mobbing og vise at dette er noe man har nulltoleranse for. Barn blir faktisk delagt av mobbing, og det ha en liten, nydelig sjel p bare 6 r som blir deprimert (eller er nedstemt hele tiden), og blir en man m kjempe med hver eneste dag for f p skolen er s ekstremt urettferdig, bde for barnet og foreldrene. 

Jeg bare kjenner hvor vondt det gjr lese det her, for jeg har selv blitt mobbet og vet hvor deleggende det er. Vi m sammen st opp for bekjempe mobbing, og f en slutt p det. I s ung alder er det vi, ene og alene som voksenpersoner som str ansvarlig. Foreldre str ansvarlig for oppdragelse, og gode samtaler med barna sine om hvordan vi skal behandle andre medmennesker, og hvorfor det er viktig behandle alle med respekt uansett bakgrunn. 

Jeg hper du som leser dette og er forelder, tar en ekstra prat p sengekanten fr sengetid. Minn barnet ditt p viktigheten av vre god og snill mot andre, uansett alder. Det er s viktig f til en forandring, men det er bare sammen vi kan f til et bedre samfunn hvor alle har det bra. Hvor ingen blir utsatt for mobbing, trakassering og vonde minner fra barndommen. ♥

shit, jeg er ensom

herregud. For et par uker siden skrt jeg av hvor mye jeg elsket vre i eget selskap, n sutrer jeg og trker trer fordi ensomheten bare griper tak rundt hjertet mitt, strammer til og aldri slipper tak. Det fles ut som ensomheten fyller hele kroppen min fra hver minste lille celle, til hvert eneste hrstr jeg har p hodet. Det skal sies at klokka er 04:00 nr jeg skriver dette innlegget og alt er verre p natta, men det her er jo nesten uutholdelig.

Den siste tiden har alt bare vrt kaos. Jeg sover til alle dgnets tider, og er vken nr alle andre sover. Jeg gr jo ikke p skole, og jobber veldig lite fordi formen er rva - og herregud jeg gr snart p veggen her hjemme. Jeg har altfor mye tid til tenke bde p godt og vondt, og altfor lite tid sammen med andre mennesker. Her om dagen mtte jeg ringe venninna mi og sprre om hun synes jeg virka gal i det siste, men heldigvis gjorde jeg ikke det. For believe it or not, jeg fler meg litt gal til tider. Flelsene mine er sinnsykt ustabile, jeg vet ikke hva jeg skal gjre og er ekstremt utslitt.

Processed with VSCO with a5 preset

Det ender jo opp med at jeg ligger i senga all day og ser p "modern family" bare for ha noe le av, samtidig som trene triller fordi jeg kunne nske jeg hadde kapasitet og energi til vre ute med venninnene mine hele tiden. De er heldigvis verdens vakreste og har full forstelse for at formen min er p bunn n, men det er s. sinnsykt. slitsomt.

Du kan ikke vre mot rasisme om du ikke gjr noe

For hatefulle utsagn om hudfarge, legning og religis bakgrunn oppstr. Stygge kommentarer om kropp, utseende og mennesker i seg selv foregr, bde i virkeligheten og p nett. Kjnnsdiskriminering foregr, og det samme med trakassering. Du kan fortelle meg at du er i mot alle disse tingene til du blir gal, men jeg tror deg ikke fr du er med p utgjre en forskjell. Velger du vre vitne til disse tingene uten gjre noe, spiller det ingen rolle om du er i mot det heller.

Er du vitne til mobbing? Gjr en forskjell, si ifra om at dette ikke er greit.

Er du vitne til rasisme? Si ifra, sett vedkommende p plass og opplys om at vi alle er mennesker uansett farge, bakgrunn og religion. Vi er alle av kjtt og blod p innsiden.

Ser du hatfulle kommentarer p nettet? Prv sett en stopper for dette.

And go on.

Poenget er, at vi er s flinke til fortelle andre alt vi er i mot og hva som ikke er greit - men nr det kommer til stykket feiger vi ut og blir vitne til alt som foregr istede. Jeg er selv en av de som kan komme over stygge kommentarer uten gjre noe med det, fordi jeg ikke nsker bli en del av det. Orker ikke bli innblandet i det, fordi det er jo ikke mitt problem. N har jeg begynt tenke mer p at det faktisk er kamper det er verdt ta, for plutselig er det jeg som str der, fr stygge kommentarer mot meg og nsker at noen skal kjempe min kamp og st opp for meg. Alle har dessverre ikke mulighet til st opp for seg selv da det er for tft, og derfor er det s viktig at vi som ser det som foregr bidrar til stoppe dette. 

Processed with VSCO with hb1 preset

Ikke ta overskriften min altfor serist, jeg mener ikke at man ikke kan vre i mot ting uten gjre noe, men jeg synes det er litt dobbeltmoral om man velger ikke gjre noe. Velger vi bevisst ikke gjre noe med de negative tingene vi ser, vil det heller ikke bli en forandring. Vi som samfunn er de eneste som kan f til en forandring. Sammen.

Mitt nske om en graviditet n

Hei!

For en stund siden skrev jeg et innlegg hvor jeg fikk sprsml om hva jeg ville gjort om jeg ble gravid n, og flere av dere ble overrasket over svaret - nemlig at jeg ville beholdt. Senest i gr tikket det inn en melding p snapchat om hvorfor jeg frivillig vil delegge livet mitt med ikke ta abort, og eventuelt f barn tidlig. Frst og fremst vil jeg understreke at jeg ikke er gravid n, og det er heller ikke noe jeg planlegger bli. 

Likevel er det noe jeg nsker forklare dere. Jeg har en sykdom som gjr det vanskeligere for meg bli gravid, jo eldre jeg blir. Jeg vil ikke g noe mer inn p dette temaet (iallfall ikke enda), da det er svrt personlig og noe som er ganske srt. Fr jeg negative kommentarer rundt dette er det noe jeg vet jeg vil ta personlig, og derfor velger jeg skjerme meg for akkurat dette. Dette er noe som setter det ta abort i perspektiv for min del, og hadde jeg vrt s "heldig" blitt gravid n ville jeg ikke tatt abort, nettopp fordi det er vanskelig for meg bli gravid fra fr. Det er heller ikke snn at livet automatisk er delagt fordi man blir ung mor. Jeg har flere venninner som har ftt barn i tidlig alder, og de kunne aldri byttet bort livet sitt med noen andre. De er flotte mdre for barna sine, elsker det nye livet med barn i hus, og bryr seg ikke om all festing og sene kvelder de gr glipp av. 

Processed with VSCO with f2 preset

Snn tenker jeg ogs, men igjen - jeg planlegger ikke bli gravid n, og heller ikke med det frste. Likevel er det opp til hver og en om de nsker ta abort om de faktisk blir gravide uplanlagt, og det er noe jeg synes man skal respektere. nsker du ta abort - selvflgelig, det er din rett. nsker du beholde barnet samme hvor gammel du er - selvflgelig, det er din rett og ditt valg. 

my obsessions

Sndag. Det er sndag. Gud, s deilig det er med sndag.

Jeg vet ikke hva det er med meg og sndager, men jeg fler det ligger noe nostalgisk over det. Alt av butikker er stengt, det er stille rundt meg, folk gr tur i skogen og sola skinner. Eller, det er snn jeg ser for meg sndager iallfall. Den siste tiden har jeg blitt litt obsessed med snne smting jeg egentlig ikke tenker veldig mye over i hverdagen, men som jeg blir sittende tenke p nr jeg blar igjennom bilder p disse fine, nostalgiske sndagene mine. Som idag. 

Blomster.

oh my lord, jeg elsker blomster. Det gir den siste finishen fler jeg, litt prikken over ien. Sist jeg og mamma var i Gteborg tok jeg bilder av masse forskjellige blomster, fordi det gjr meg genuint lykkelig et lite yeblikk - og det er disse yeblikkene som betyr mest. De er reelle. 

Kos med lille prinsessa mi.

Jeg legger vel ut hundre bilder om dagen, men prinsessa mi er mitt alt. Hadde aldri i verden trodd det gikk an bli S glad i et lite vesen p fire bein alts.

Processed with VSCO with a5 preset

Jobben min.

N tror alle jeg er snn som skryter av jobben min fordi jeg "m", men for meg er det serist en glede kunne jobbe med det jeg gjr. Jeg mter ekstremt mange ulike mennesker, ulike historier, og ulike personligheter. Jeg lrer s mye om andre og meg selv, og jeg er s takknemlig for hver eneste vakt jeg tar p jobben. Alle er ikke like heldige kan jobbe, og det er noe som betyr veldig mye for meg.

Bare litt positive tanker p en sndag, dere<3

NAV skaper snyltere

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget, heller ikke hvor jeg vil med det. Mitt verste nsket er vel at noen som sitter med makt leser det, forstr og endrer lovverket. Likevel vet jeg at det er lite sannsynlig, s kanskje det er for f ut frustrasjonen min da.

Jeg nsker ikke skrive et personlig innlegg hvor saken omhandler meg og mine behov, men heller ytre mine meninger i forbindelse med NAV-systemet og hvordan det fungerer. Jeg har selv ftt hjelp av NAV da jeg ikke er ferdig med utdannelse, bor alene og dessverre ikke har mulighet til jobbe nok til dekke bde strm, husleie og livsopphold pga sykdom - det er ogs vanskelig finne jobb uten utdannelse, hvor du fr nok til betale alt dette selv.

Nok om det, over til poenget. Det som skremmer meg er hvor flinke vi er til slenge rundt oss at det er s ekstremt mange snyltere p NAV, som velger sitte p rumpa istede for jobbe. Helt rlig skjnner jeg faktisk at mange velger gjre det, fordi det ikke lnner seg jobbe. Det er ekstremt trist at det er snn systemet fungerer, men hvorfor jobbe nr man fr penger likevel? Jeg er ikke en av de som sitter hjemme og ikke jobber, men for meg er det egentlig helt poenglst og jobbe. Det som er med NAV er at for hver gang man fr lnn utbetalt, trekker NAV summen du fr i lnn. Fr du 12.000 kroner i mneden av NAV til husleie, regninger og livsopphold, men har vrt s flink og tjent 6000, nei, da fr du bare utbetalt 6000 av NAV istede. 

Man kan selvflgelig velge se det p to mter. NAV hjelper deg med resterende sum du ikke klarer tjene inn selv, og vre takknemlig for det - eller man kan se p det som en mulighet til slutte p jobben, og leve p pengene NAV utbetaler hver mned likevel fordi du ikke tjener noe som helst p mte opp p jobb. Jeg som 18-ring synes det er helt horribelt at jeg skal bli straffet ved bli trekt summen jeg fr utbetalt av jobb hver mned, fordi det er svrt deleggende for meg. Jeg har regninger betale, en bil som trenger bensin, og jeg trenger faktisk penger til kunne gjre sosiale ting med venninnene mine - noe alle p 18 gjr.

Nr systemet fungerer p den mten det gjr, finnes det ikke lenger en motivasjon til jobbe. Er vi alle rlige er den strste motivasjonen penger (ved siden av bidra for at mennesker skal ha det litt bedre om du jobber i helsesektoren, og mange smting), og blir denne motivasjonsfaktoren tatt bort er vi med p skape skalte snyltere. Det er helt absurd at det skal vre p den mten her, nr det sttt og stadig klages over at altfor mange er "navere", altfor mange velger  snylte p systemet og slutter i jobben. Det er faktisk ikke s veldig rart at folk blir snyltere, late eller arbeidslse nr man blir straffet av systemet for jobbe.

Hilsen frustrert jente p 18 r som aldri har rd til noe annet enn overleve, samme hvor mye hun jobber.

Processed with VSCO with hb1 preset

De sm tingene som ikke betyr noe

"shit, s dyp du er idag Emilie." hmm, ja.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men i det siste har de sm tingene betydd s ekstremt mye for meg. Livet blir p en mte satt litt i perspektiv nr man har vrt i en periode hvor ting ikke har vrt s bra, motgangen har vrt stor og ting har vrt litt "s som s". Snn er det for oss alle til tider, og jeg tror det er spesielt snn for meg nr det er kaldt, sn og generelt drlig vr. Det er for kaldt til vre ute, og ingenting gjre inne. Jeg gr ikke p skole og jobber ikke fulltid, s det blir mye ddtid. Jeg tror ogs det er en av grunnene til at jeg bare elsker de sm tingene.

For bare en mned siden ville dette vrt noe jeg ikke var fornyd med i det hele tatt. Tidligvakt, opp tidlig, lite svn, slitsom dag. N derimot, er jeg faktisk takknemlig som har mulighet til st opp tidlig, mte opp p jobb med nydelige kollegaer - og gjre en forskjell. Jeg synes det er ekstremt fascinerende hvordan man endrer syn p ting, s lenge man velger endre tankegang og prve fokusere p de sm, vakre tingene i livet. Dette er meg akkurat n, klar for g opp og gjre en forskjell p jobb. Jeg elsker det. ♥

Lille Sophia, ogs kalt prinsessa mi har mye energi for tiden. Likevel er det S koselig med den daglige kosestunden vr p kvelden, nr jeg skal sove og hun er helt i drmmemodus. Hun maler kjempehyt, drmmer og sover kjempetungt. Snne ting gir meg serist glede i hverdagen, og det er en veldig koselig avslutning p en slitsom og stressende hverdag. Det gir meg ro langt inn i sjela, og det er faktisk litt skummelt hvor glad man blir i de sm skapningene her. ♥

Ikke kjr bil om du...

1. Ikke flger fartsgrensene. Unnskyld meg, men kjrer vi p landevei hvor det er 80, du kjrer i 40 og jeg kommer i 80 rundt en sving bak deg kan det faktisk bli et sammenstt. Man fr faktisk bot om man kjrer for sakte, fordi det kan forrsake sammenstt.

2. Ikke ligger riktig i rundkjringa. Det er faktisk en grunn til at det er to felt, og du eier ikke hele rundkjringa.

3. Ikke klarer bruke blinklys. Alts, jeg vet egentlig ikke om det er ndvendig beskrive det punktet her noe mer?? Men det er faktisk gratis og lettvint bruke blinklys folkens, OG det kan forhindre stygge ulykker.

4. Holder p med alt annet. Enten du skriver meldinger, sminker deg eller grer hret, det gjres ikke nr du kjrer. Blir det front mot front i 80 fordi du bare "plutselig" er over p feil side av veien kan det bli kirkegrden neste for oss begge.

5. Bryter vikeplikten. Jeg sier ikke mer.

6. Ikke klarer se deg rundt, og lese trafikken. Jeg ser ekstremt mange "nesten-ulykker" hver eneste dag, fordi folk er for opptatt med se rett frem og hva som foregr en meter fremover.

7. Tar sjanser p alt. Kommer jeg i 80 og det ikke er noen biler bak meg, br du ikke satse p at du rekker kjre ut fr jeg kommer. Bedre komme fem minutter for sent, enn ikke komme frem i det hele tatt eller?

8. Ikke har sovet. Dette er faktisk veldig viktig, for lite svn reduserer reaksjonsevnen ekstremt

9. Ikke kan kjre. Jeg er s lei folk som tror de eier verden og bare kjrer p, men alt de gjr er galt

10. Er i drlig humr. Haha joda, kjr i vei - men ikke vr aggressiv p alt og alle a