hits

Jeg vil ikke ha deg p festen min idag

  • Publisert: 31.10.2017, 10:21
  • Kategori: Meninger
  • I lpet av oppveksten har jeg ofte ftt hre den beskjeden om at jeg ikke er bra nok til halloweenfester eller bursdager. N nr jeg har blitt eldre har jeg ogs ftt hre det samme om store fester hvor alle venninnene mine er invitert, men ikke jeg. Heldigvis har ting endret seg drastisk, for venninnene jeg har n er utrolig gode p invitere meg med p alt det morsomme de skal. 

    Jeg har vrt ekstremt redd for at smssknene mine skal oppleve den form for utestengelse, hvor de sitter og ikke har noen vre med, eller at ingen mter opp i bursdagene deres. Heldigvis har smssknene mine vrt utrolig heldige, og jeg er stolt av de for hvor vakre, omsorgsfulle personer de smtrolla mine har blitt. Lillebroren min skal ha halloweenfest p tirsdag, og der er alle invitert. De blir en stor gjeng, og det gjr meg s utrolig lykkelig. Jeg er s stolt over hvor reflektert og omsorgsfull han er, selvom han bare er 7 r. For han er det helt uaktuelt at noen skal bli holdt utenfor eller ikke invitert, og den vakre broren min tar s godt vare p alle, spesielt p de som kanskje ikke har s mange andre venner.

    Poenget med dette innlegget er ikke skryte smssknene mine himmelhyt ettersom jeg gjr det nok fra fr, men jeg vil fremme hvordan normal oppfrsel blant voksne mennesker br vre. Skal du la barnet ditt ha en halloweenfest, s inviterer man ikke alle unntatt et par stykker som er litt "s der". Halloween skal vre hyggelig, morsomt, koselig og minnerikt for alle, og da mener jeg alle. Dere foreldre med skolebarn i ung alder har faktisk ansvar for vre med passe p at alle fr vre med, og blir inkludert. Tenk om det plutselig er ditt barn som sitter og ikke blir invitert med p noe, men ser alle andre ler og har det gy? Kostymet er kjpt inn og det har vrt mnedens hydepunkt, men s fr han/hun ikke brukt det likevel, for ingen har invitert p halloweenfest? Det gjr vondt vre den som ikke blir invitert hver eneste gang.

    Til dere som er gamle nok til hoste fester uten foreldres tillatelse, vrssnill pass p at det ikke sitter igjen en ensom stakkar som mottar hundre snapper, men som ikke er invitert. Den flelsen er for vond til beskrives, og jeg har opplevd den mye gjennom oppveksten - det vre tilskuer til festligheter er ikke noe greit. Vis respekt, vr hyggelige og snille mot hverandre - vi fr et s ekstremt mye varmere og flottere samfunn og fellesskap hvor alle er inkludert og en del av noe 

    ♥ God Halloween til store og sm,

    // xx ems

  • Publisert: 31.10.2017, 10:21
  • Kategori: Meninger
  • 2 kommentarer
  • Nei jentami, du har ikke angst.

  • Publisert: 30.10.2017, 14:19
  • Kategori: Meninger
  • Jeg sitter p bussen p vei hjem fra Oslo, og overhrer en jentegjeng som ler og prater om alt mulig. Jeg smiler og blir glad p deres vegne, da de har det kjempefint sammen og snakker om alt de har gjort. Plutselig sier hun ene: "herregud jeg er s redd noen skal ta veska mi om jeg sovner, jeg fr skikkelig angst" hvor de andre ler og bekrefter at de ogs ville ftt angst om veska plutselig ble borte p turen hjem, fordi de har macer og dyre lommebker i veskene sine.

    Kjre samfunn, angst er ikke noe man automatisk fr fordi man blir stressa, er redd for noe eller nervs for at noe skal skje. Det er ikke en diagnose man bare fr i noen settinger, men en diagnose man ikke har i hverdagen. Jeg er s lei av hre at "alle" er deprimerte og at "alle" har angst, bare de fler seg triste eller nervse for noe. Angst er s ekstremt mye mer enn det. Det er hjertebank, svette hender, du kan bli skjelven i hele kroppen, hyperventilere og fle at du skal d. Det kan vre mtte kaste opp i store folkemengder, bli drlig i magen. Slutt bruk diagnoser som en beskrivelse p en flelse, det er med p normalisere og romantisere psykiske lidelser.

  • Publisert: 30.10.2017, 14:19
  • Kategori: Meninger
  • 3 kommentarer
  • Ingen nsker vre vitne til ditt selvmord

  • Publisert: 29.10.2017, 06:17
  • Kategori: Tanker
  • Det renner en drpe nedover vinduet p passasjersiden. Himmelen er gr, og vi passerer de vakre, fargerike trrne bortover veien. Jeg sitter fortapt i min egen verden, og nynner lavt p musikken som str p. Det er som bakgrunnssty for meg, ettersom tankene mine tar over totalt. Jeg ser en gammel mann rusle alene, og jeg fr et hjerte for den stakkars mannen. Han er gammel, alene og muligens ensom. Jeg fr klump i magen, og en tre i yekroken. Jeg er liksom litt snn, at jeg veldig fort fr hjerte for de eldre som er alene.

    Vi bremser. Bommene til jernbanelinjene gr ned. Det fanger interessen min, eller; mannen som sykler p sporene fanger interessen min. Det gr s ekstremt fort. Toget er p vei, det tuter. Mannen ser ikke ut til bry seg s mye om det. Jeg lukker ynene til det hele er over. Jeg er redd.

    Heldigvis tar han til fornuft og kommer seg av togskinnene et mikrosekund fr toget kjrer over omrdet han akkurat hadde vrt p. Han sykler videre som ingenting har skjedd. Jeg er ganske skjelven etter hendelsen. Jeg sitter igjen tankefull som fr, men med andre tanker. nsket han ta selvmord, men ombestemte seg? Tenkte han seg ikke om? Hadde han s drlig tid, at han mtte sykle rundt p togskinnene, vel bevisst om at toget var p vei i ekstremt hy hastighet?

    Processed with VSCO with hb1 preset

    Jeg vet ikke, og jeg tror egentlig ikke jeg har s veldig lyst til vite heller. Jeg vil ikke vre vitne til noen som tar selvmord, og det var jeg redd for at jeg kom til bli n. Jeg sier ikke at jeg synes selvmord er en egoistisk handling, men jeg synes det er egoistisk ta livet sitt p den mten s andre blir straffet. Det var barn til stede, og tenk p togfreren? Passasjerene p toget?

  • Publisert: 29.10.2017, 06:17
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • moments like this

  • Publisert: 27.10.2017, 14:57
  • Kategori: Every day
  • Formen er ekstremt drlig, og det ble dessverre ingen prve p meg idag. Jeg sitter i bilen og nynner til sangen p radioen, samtidig som jeg ser p trrne rundt meg. De er fargerike, vakre og nydelige. Det er litt morsomt egentlig, for alle synes bladene er vakrest rett fr de faller. Kanskje det er litt snn med oss mennesker ogs? Jeg vet ikke.

    Processed with VSCO with a5 preset

    Det blir kaldere ute, og det virker litt som mennesker gr i hi n p hsten og vinteren. Jeg derimot, er mer ute enn aldri fr. Jeg elsker kjenne den friske lufta gripe rundt meg, men at de varme klrne varmer meg likevel. Ekornene som sanker ntter, fuglene som kvitter og rdyrene som lper rundt i skogen. Jeg tror kanskje hsten er favoritt rstiden min, om jeg skal vre helt rlig. Alt er s stille, men likevel ikke. Det kunne g i stillhet, alene i skogen nr sola svidt titter over fjellstoppen og varmer meg p ra er noe av det magiske med hsten. Jeg er s heldig som fr oppleve de sm, magiske yeblikkene i hverdagen ♥

  • Publisert: 27.10.2017, 14:57
  • Kategori: Every day
  • 1 kommentarer
  • Nr lekser blir et mareritt

  • Publisert: 25.10.2017, 20:28
  • Kategori: Meninger
  • Jeg er ikke den frste, og garantert ikke den siste som velger ta opp dette temaet. N har jeg sittet lenge p sidelinjen uten uttrykke meg, men n er det nok. Det her er helt uforsvarlig, og det gjr vondt sitte se p det her.

    Leksene p barneskolen. Barn med foreldre som har 07:00-16:00 jobber tilbringer opptil 10 timer p skolen og SFO i lpet av en dag. De blir levert p SFO p morgenen klokka 07, fr de blir hentet rundt 16:30 igjen. Dette er gjerne en vanlig hverdag for mange, og de aller, aller fleste barna trives med SFO. SFO er et fristed etter skoletid hvor man kan slippe tenke p hva 8-2 er, hva "gloves" betyr p norsk, og hvordan trrne fr nring. Det er et fristed for barna til kunne vre med venner og venninner, gjre koselige ting og f ut masse energi. Likevel er dette noe som gjr barna slitne p ettermiddagen, og de skulle gjerne ftt ligge p sofaen, se en film og kose seg med foreldre og ssken resten av ettermiddagen og kvelden fr leggetid.

    Dessverre er det ikke snn. Etter en 9-10 timers lang skolehverdag, er det hjem til lekser. Mye lekser. Jeg har sett flere p facebook som har skrevet statuser i full frustrasjon, fordi barna sitter med lekser fra 1-2 timer hver eneste dag. Jeg som gr p videregende bruker kanskje en time p lekser hver dag, men det er fordi jeg har mange fag og ekstremt mange prver. Jeg har full forstelse for at lekser er en del av skolen da det er viktig repetere og g igjennom fagstoff stritt og stadig, men virkelig - trenger de ha to sider med leselekse x3, en side matte, en hel side med penskrift og pugge gloser til ukas gloseprve? Hva med den gutten som ikke helt har forsttt matte enda, er ekstremt fornyd med ha klart regne fire mattestykker alene p egenhnd og faktisk ftt det til, men blir motls og fortvila nr det er 30 stykker igjen - som er vanskeligere enn de fire han klarte p egenhnd? Eller hun stille jenta bakerst i klasserommet, som alltid ser ned i pulten nr det er hytlesning, fordi hun ikke helt har lrt lese alle bokstavene enda? Hvorfor kan vi ikke vre fornyd om hun fr til et ord, en setning eller en halv side? Vrssnill, jeg blir s utrolig lei meg..

    Processed with VSCO with hb1 preset

    Er det ikke viktig sikre de sm, nydelige barna en god opplevelse av skolehverdagen, og gjre det til noe positivt? Jeg kan ikke forklare hvor vondt det gjr sitte se de sm sitte grte oppgitt og fortvilt over skolebkene fordi det er for mye, fordi det er vanskelig og fordi de ikke fr det til. Er det ikke viktig at skolen er med p skape mestringsflelse hos de sm? Det er de sm som skal styre landet en dag, og jeg tenker det skape en positiv opplevelse med g p skolen de frste rene, er ekstremt mye mer viktig enn pushe p med lekser allerede fra 1 klasse. Mengden er grotesk, og vi er med p delegge alt av mestringsflelse og selvtillit hos barn. 

     

  • Publisert: 25.10.2017, 20:28
  • Kategori: Meninger
  • 0 kommentarer
  • Drikker du ikke alkohol = taper

  • Publisert: 25.10.2017, 16:14
  • Kategori: Meninger
  • I lpet av ungdomsrene mine har jeg vrt p en del vors, nash og fester. Jeg har ogs testet utelivet flere ganger bde i Norge og utlandet. Frste gang jeg drakk var nr jeg var 16, og etterhvert ble det oftere og oftere. Jeg har opplevd mye vanskelig i fylla, nr jeg virkelig har vrt ekstremt full og ute av stand til gjre rede for meg. Jeg har festet i 2 r, opplevd mye og fler meg ferdig med fyll. Jeg tar gjerne et glass vin om jeg er ute og spiser, men fyllefester er noe jeg ikke orker.

    Jeg blir ofte invitert likevel, og det er ekstremt koselig. Jeg velger ikke drikke fordi det gjr meg drlig, jeg mister kontroll og det er noe jeg hater. Likevel fr jeg alltid sprsml om hvorfor jeg ikke drikker, og det holder ikke svare: "jeg vil ikke". Det skal alltid ligge en god grunn bak, og alle grunner blir ikke akseptert. Med mindre du er sjfr eller gravid, er det ikke sosialt akseptert ikke drikke. Jeg er s utrolig lei av hele tiden forklare hvorfor jeg ikke vil drikke, og finne p teite unnskyldninger som ikke stemmer for f lov til vre edru p fest uten masse mas.

    Believe it or not, jeg er ikke en jente som vil vre skikkelig p fylla lenger. Jeg har vrt det utallige ganger tidligere, og det er sjeldent en koselig opplevelse. Likevel skjemmes jeg hver gang jeg ikke drikker og er edru, og det skremmer meg hvordan festkulturen rundt oss ungdommer er. Jeg er virkelig ikke et annet menneske enn vanlig selvom jeg drikker, og er jeg ikke velkommen p fester med jentegjengen kun for dette, er det ikke ekte venninner heller. (slapp av, jentegjengen min er fantastisk og respekterer det)

     

    Processed with VSCO with hb2 preset
     

  • Publisert: 25.10.2017, 16:14
  • Kategori: Meninger
  • 0 kommentarer
  • Takk, for at du ikke lot meg kjre over deg

  • Publisert: 18.10.2017, 10:37
  • Kategori: Every day
  • I dag hadde jeg en ekstrem opplevelse, som virkelig ga meg gsehud langt nedover kroppen. Det var mrkt, og regnet hlja ned. Jeg s serist ingenting annet enn det som var rett foran bilen min, og hadde mer enn nok med holde meg p veien. Fartsgrensa i det aktuelle omrdet var 60, men jeg kjrte rundt 40. Plutselig gr det noen over fotgjengerfeltet, helt svartkledd og mrk. Jeg s ikke vedkommende, og hadde det ikke vrt for en syk reaksjonsevne hadde jeg nok kjrt rett over personen.

    Noen av dere vil tro dette innlegget er sponset, for hvem skriver om refleks helt frivillig? Jeg gjr det. For nr jeg kjrte hjem igjen var det like mrkt, det regna like ille om ikke verre, og jeg var enda mer redd enn tidligere. Det gikk noen over fotgjengerfeltet n ogs, men den vakre eldre dama brukte refleks. Ikke bare en, men to refleksvester. Jeg s hun tidlig, og bremset i god tid. Hun hilste med hnden, og prvde kjappe seg s godt hun kunne over fotgjengerfeltet. Jeg smilte fra re til re, av takknemlighet. Takknemlighet for at mennesker velger tenke egen, og andres sikkerhet - og faktisk bruker refleks nr det er mrkt ute. Mamma har alltid mast p meg om bruke refleks nr jeg skal ut g eller sykle p kvelden, men det er ikke fr etter jeg fikk billappen jeg virkelig har forsttt hvor viktig det faktisk er. S tusen takk til alle dere som bruker refleks, gjr dere synlige ute og skaper trygghet for oss billister ogs. Jeg hadde ikke klart leve med meg selv om jeg kjrte over noen bare fordi de ikke brukte refleks, fordi det er umulig se. 

    Tenk ogs p dette nr dere sender de sm, vakre barna deres p vei til skolen n nr hsten og vinteren kommer. I en stressende hverdag kan det vre mer enn nok f barna avgrde med riktig bker, matpakke og skolesekk p ryggen, men vrssnill ta p barna deres refleks. Det er like mrkt p morgenen som det er p natta, det regner, og vret er generelt drlig. Dere ville ikke latt barna deres kjre bil uten bilbelte? Hvorfor la de g uten refleks da?

  • Publisert: 18.10.2017, 10:37
  • Kategori: Every day
  • 1 kommentarer
  • Du dde i armene mine

  • Publisert: 15.10.2017, 13:52
  • Kategori: Tanker
  • Du ligger der i sengen din. S ekstremt fredfull, men likevel i smerter. Du fr smertestillende regelmessig for at du skal ha det best mulig. Jeg ser p deg lenge, der jeg str i drkarmen. Jeg puster langt ned i magen et par ganger, trker tren som renner p kinnet mitt og gr inn. Finner frem en stol, og setter meg ned ved siden av sengen din. Jeg tar hnden din, og holder den. Du reagerer ikke, men jeg er likevel sikker p at du vet jeg er der. 

    Dden er tff, og jeg tenker tusen tanker fr jeg i det hele tatt sier noe. Jeg stryker deg varmt p kinnet og sier jeg er her. Jeg passer p deg. Her sitter jeg p rommet ditt, nr du trekker dine siste ndedrag. Du passerer over til andre siden, og jeg vil ikke slippe hnden din. Du ligger der s fredfullt, du puster ikke lenger, og har endelig ftt fred. Jeg trker trene, og er takknemlig. Takknemlig som fikk si de siste ordene til deg, holde deg og hre dine siste ndedrag. Takknemlig for minnene vi har sammen, og glad du endelig har funnet freden du s srt nsket.

    Hadde jeg villet bli rik p penger hadde jeg ikke valgt jobbe i helsesektoren i det hele tatt. Jeg er rik p noe annet, noe mer vidunderlig og kjrt enn penger; nemlig kjrlighet. Jeg lever i en egen kjrlighetsboble i helsesektoren. Kjrlighet til kollegaer. Pasienter. Prrende. Kollegaer. Jeg skaper gode minner. Tar med meg ekstremt mye god lrdom. Jeg skaper nye bekjentskap, knytter bnd. Jeg fr vre med p gjre dagene til bde prrende og pasienter litt bedre.

    Vet du hva? Det er mye viktigere for meg enn penger, og det vil det alltid vre. Jeg er lykkelig i jobben min, jeg setter pris p f lov til jobbe med det jeg elsker mest i hele verden. 

     

  • Publisert: 15.10.2017, 13:52
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Skolene lar mobbing foreg, og straffer offeret istede

  • Publisert: 13.10.2017, 14:01
  • Kategori: Meninger

  • Skolehverdagen er en rutine for mange av oss. 1 klasse p barneskolen, til 3 klasse p videregende. Poenget er, ekstremt mange timer, dager og r av livene vre gr bort i skole. 

    Du sitter spent og venter frste skoledag. Det er snart din tur til bli ropt opp, for g frem, hilse p lreren din og bli en del av klassemiljet. Du har ordnet deg litt ekstra akkurat denne dagen, fordi du vil gi de andre i klassen et godt frsteinntrykk. Du kjenner ingen, og er bde glad og spent fordi du endelig skal f en ny start med blanke ark.

    Nr dere kommer i klasserommet har dere bli-kjent leker, og det virker veldig bra. Bare etter et par dager gr dere igjennom reglementet for skolen, og punktet mobbing blir tatt opp - akkurat som p alle andre skoler denne dagen. Skolen kjemper for at alle elever skal ha en mobbefri skolehverdag, og viktigheten av inkludering og hvordan man behandler hverandre blir understreket. Kjenner du deg igjen? Alle kjenner seg igjen.

    Likevel er ikke dette virkeligheten, dessverre. Alle skoler sier de kjemper for en mobbefri skolehverdag for elevene sine, men skolesystemet feiler p s ekstremt mange mter.  

    Mobbing er dessverre en vanlig del av skolehverdagen til mange av oss. Om skolene har et s ekstremt stort fokus p ha en mobbefri skolehverdag for alle, hvorfor er det da s ekstremt mange som blir mobbet? Som hver eneste dag sitter med klump i magen for hva som vil mte de? Som spyr av redsel fr skolen? Som skulker, fr udokumentert fravr og mister karakterer i fag de trenger for komme videre? 

    Skolesystemet svikter. Hver eneste dag. Jeg er selv vitne til dette, da en av mine nrmeste str i dette akkurat n. Skolen har alltid fokus p hva mobbeofferet kan gjre for endre situasjonen, ikke p mobberen. Det resulterer ofte i at mobbeofferet velger bytte skole, men er dette rettferdig? Hvorfor skal et offer mtte flytte p seg for ikke bli utsatt for noe skolene skal ta ansvar for? Hvorfor er det ikke da mobberen som skal straffes, flyttes og jobbes med? Skolene er for drlig til ta mobbing p alvor. Det er alltid offeret for mobbing som m p samtaler med f.eks helsesster, og vil da fort fle seg verre. Tanker som: hva gjr jeg galt? Hva har jeg gjort feil for fortjene dette? Hva er det som er annerledes med meg, siden jeg blir mobba? dukker veldig ofte opp hos offeret. Jeg har selv vrt et offer for grov mobbing, og tenkte akkurat disse tankene selv. Jeg har opplevd at skolen ikke tar meg serist, ikke oppretter enkeltvedtak for meg, og lar mobbinga g s langt at jeg blir syk, fr det faktisk blir tatt p alvor. Kjre skoler, da er det allerede for sent. Dere m virkelig pne ynene deres, se dere rundt og faktisk jobbe for en mobbefri skolehverdag for alle. Handling fremfor ord er nkkelen her. Dere kan bruke utallige timer p g igjennom alt dere str for og jobber for innenfor dette temaet, men ingenting blir gjort fr dere handler. Setter ned foten. Hrer p elevene deres. Tar elevene deres p alvor. 

    Processed with VSCO with hb1 preset

  • Publisert: 13.10.2017, 14:01
  • Kategori: Meninger
  • 6 kommentarer
  • Det vre kronisk syk er ikke ille, ta deg sammen

  • Publisert: 06.10.2017, 01:27
  • Kategori: Meninger
  • Det vre kronisk syk er en kamp hver bidige dag. En kamp man alltid m kjempe for seg selv, men en kamp det kun er du - og muligens dine nrmeste som ser. Det kjempe for komme seg opp av senga hver morgen, og det kjempe skjulte kamper med seg selv hver bidige dag er ekstremt omfattende. Det blir ikke noe mindre omfattende av et samfunn som ikke forstr, dmmende mennesker og lite informasjon rundt de aktuelle kroniske sykdommene.

    Jeg har selv en kronisk sykdom som frer med seg mye bivirkninger. Smerter. Utmattelse. Jeg blir verre av stress, kan ligge rett ut i flere dager uten komme meg opp og ut av senga. Det finnes dager hvor jeg ikke klarer st opp og dusje, f i meg mat eller gjre ting jeg vil. Jeg m ekstremt ofte si nei til ting jeg nsker vre med p, og det er ufattelig srt og trist. Jeg velger dele dette med dere, og skrive dette innlegget for skape en litt strre forstelse for det ha en "usynlig sykdom". Jeg kan love deg med hnden p hjertet, at du aldri vil fle p den smerten kronisk syke fler nr de m si nei til noe. Klumpen i magen, pulsen som ker og den drlige samvittigheten som sniker seg p er ubeskrivelig.

    Likevel kjre samfunn, s gjr dere det ikke lettere ved dmme. Forenkle kroniske sykdommer, be mennesker ta seg sammen. For vet du hva? De fleste kronisk syke gjr sitt beste. Eller, de gjr bedre enn sitt beste. De presser seg til maxpunkt og enda lenger, bare for mte kravene samfunnet stiller. For det er jo ikke s ille, er det vel? Den ene dagen klarer du gjre noe, det er jo bare ta seg sammen - er det ikke? Nei, det er det ikke.

    S kjre deg som kjenner en som er kronisk syk, ta hensyn, vis respekt og omsorg. Til du som er kronisk syk; jeg heier p deg. Du er sterk, og vi har alle dager som er verre, og bedre enn andre. Ta hensyn til deg selv, lytt til kroppen og det du trenger. Ekte venner og familie er der for deg uansett, og de andre som ikke forstr er mennesker du ikke har bruk for.



    Et uredigert bilde, uten sminke p en av mine tffe dager. Jeg orker ikke romantisere livet mitt, s here you go.

  • Publisert: 06.10.2017, 01:27
  • Kategori: Meninger
  • 0 kommentarer