hits

Tanker

Jeg er ikke trygg ute alene

Det er ofte jeg er ute alene p nettene. Jeg jogger, hrer p musikk og nyter stillheten rundt meg. Jeg fler meg s fri. Lufta er kjlig, himmelen er ofte fin og alt er s mrkt og rolig. Jeg elsker det kunne jogge en tur p natta. Ikke ndvendigvis s veldig langt, men bare det ha friheten til det. N i 2018 har jeg ikke lenger frihet til det, nettopp fordi verden har blitt til noe grusomt.

I perioder jeg er stressa, sliten og har mye tenke p er jeg mer ute p nettene og jogger enn vanlig. Det gir meg ro i hodet, kroppen blir sliten og det blir lettere sovne. N i natt har jeg hatt mye tenke p, og jeg valgte derfor jogge en tur. Jeg angret egentlig i sekundet jeg lste dra, fordi jeg plutselig flte meg ekstremt utrygg. Jeg hadde hjertebank fr jeg i det hele tatt hadde gtt ned innkjrselen, og turte ikke hre p musikk med propper i begge ra. Jeg hadde derfor musikk i det ene ret, og s meg over skulderen konstant.

N er jeg heldigvis trygt hjemme etter en ubehagelig tur, fordi jeg flte meg s liten. S ensom og svak i mrket. Jeg flte meg utrygg og direkte redd. Hver minste lille lyd fikk det til grsse nedover ryggen, og jeg flte jeg plutselig ikke var alene likevel. Jeg flte noen fulgte etter meg, og jeg vet det er noe jeg innbilte meg - men likevel er det skummelt tenke p at det finnes en mulighet for at noen vil skade meg i mrket. Jeg som en ung jente i mrket alene er faktisk ikke trygt, og det er trist at jeg ikke kan fle meg trygg ute alene p natta.

Heldigvis gikk det jo bra denne gangen ogs, men det er siste turen jeg tar alene p natta iallfall! God natt og sov godt, om du fortsatt er vken ♥

Ingen kalle for bestevenninne

Det var s utrolig vondt. Tiden p ungdomsskolen, hvor jeg en periode ikke hadde noen kalle for bestevenninne. Ikke engang noen kalle for venninne. Jeg hadde ingen ringe fortelle om guttedrama, familiedrama og kjrlighetssorg. Ingen ringe nr jeg kjedet meg, eller ville ha noen le med. Ingen finne p noe med etter skolen, og ingen sprre om hvilken kjole jeg skulle velge.

Alt er annerledes n. Jeg nsker skrive et innlegg om akkurat dette, selvom det er veldig personlig. De siste rene har s ekstremt mye forandret seg. Jeg har funnet ekte, genuine, gode venninner. Jeg har noen ringe dgnet rundt, noen vre med og ha det bra med. Jeg har noen le med, og jeg har noen grte med. Dette innlegget er til de fire flotteste venninnene mine, de nrmeste jeg kan anse som bestevenninner. Jeg har ogs masse flotte venninner rundt meg, men jeg ser dessverre ikke alle s ofte. 

Det er utrolig deilig vite at alt kun har gtt oppover. Jeg har blitt sviktet og har ogs sviktet, jeg har ikke stilt opp nok for alle, og har ikke vrt en like god venninne for alle rundt meg hele tiden. Likevel fler jeg at n er jeg lykkelig med alle de flotte jentene jeg har i livet mitt. Kvalitet fremfor kvantitet. Jeg trenger ikke femti venninner finne p ting med, invitere i bursdagen min og ringe til. Jeg er ekstremt takknemlig for ha en, men jeg er s heldig som har fire. Fire jeg snakker med hver eneste dag, som oftest ser en gang i uka (om ikke mer, med mindre det er stress med eksamen, mye jobb eller andre ting som kommer i veien), tekster med og deler mye personlig med.

 

Poenget med innlegget er ikke f frem hvor heldig jeg er, for f andre til fle seg ulykkelig. Jeg vil bare vise dere at ting kan faktisk vre helt forferdelig, men at det kan bli bedre for alle. Man m ta tiden til hjelp, og oppske steder hvor man kan bli kjent med nye mennesker. Enten det er en ny idrett, eller en hobby man vil utvikle. Jeg har ogs ftt venninner gjennom jobb, og det er superkoselig! 

Ogs nsker jeg skrive noe til dere alle. Om du vet om en som ikke har noen, har det tft eller sliter med f venner - vrssnill, vr inkluderende og strekk ut en hnd. Det kan vre med p gjre livet til noen bedre, det stille opp og vre en venn. En samtalepartner. En stole p. En som viser hensyn, omsorg og kjrlighet. Vi er alle mennesker av kjtt og blod, like p innsiden. Vi trenger alle en venn, og det er viktig at vi tar godt vare p hverandre. Vi m vre et inkluderende samfunn hvor alle har det bra. 

Vr en venn, en god venn.

 

Rabatt p lipfillers til russ 2018!

Hei og god formiddag!

Jeg har vrt veldig usikker p om jeg skal skrive et innlegg om akkurat dette temaet, fordi det kan virke litt dobbeltmoralsk fra min side ettersom jeg har fillers i leppene selv. Likevel vil jeg understreke at jeg reagerer p selve saken, ikke leppefillers generelt. Jeg vil ogs poengtere sterkt og tydelig at jeg er sterkt i mot det oppfordre andre til gjennomfre plastikk kirurgi, eller skrive masse blogginnlegg om hvor fine resultater man har ftt, og hvor lykkelig man plutselig ble. Det stemmer veldig sjeldent nemlig.

Over til poenget. Jeg har scrollet gjennom instagram flere ganger og funnet tilbudet fra "ansikta.medica" som gir tilbud p leppeforstrrelse til alle russ i 2018. Jeg har faktisk ikke ord over hvor frustrert og oppgitt jeg blir av dette tilbudet. For det frste er russ en srbar gruppe, ikke fordi de er russ - men fordi de er i alderen hvor usikkerhet og komplekser er som verst. Det skape et tilbud rettet mot en s ung gruppe er forkastelig. Det er ogs en utrolig stygg mte g ut med tilbud p, fordi man sikter til en gruppe usikre ungdommer som muligens er interessert i dette. Man kan fint vre russ uten fillers i leppene, man kan ogs fint klare seg uten fillers i leppene overhodet. Jeg snakker av egen erfaring.

Kjre alle sammen, russ eller ikke. Aldri gjr endringer p kroppen din fordi du fler du m. Fordi du fler du ikke er pen nok. Aldri ty til plastikk kirurgi fordi du sammenligner deg med andre, eller blir pvirket av bloggere. Jeg har selv blitt ekstremt pvirket av toppbloggere til plastikk kirurgi, og sitter derfor med fillers i leppene n. Det er selvflgelig etter eget nske og valg, men det er ikke noe jeg vil anbefale. Jeg vil heller anbefale deg som leser jobbe med deg selv og kompleksene dine. Jobb med se det fine ved deg selv, for jeg kan med hnden p hjertet si at det er ekstremt mye. Lr deg finne de gode egenskapene dine, og bruk de for alt det er verdt. Kjre deg, du trenger verken fillers, silikon eller annen plastikk kirurgi for vre bra nok. 

Nr en av dine nrmeste tar selvmord

♥ mine dypeste kondolanser gr til familie, venner og bekjente.

Dette vonde innlegget skrives i samarbeid med en venninne, for bidra s godt jeg kan p hennes vegne. Min flotte, sterke venninne har akkurat mistet en nr til selvmord, og nsker bidra med penger til mental helse. Hun har opprettet en innsamlingsaksjon du finner HER, og jeg hper virkelig du har noen kroner avse til dette formlet.

Jeg velger sjeldent skrive "reklameinnlegg" som dette da det florerer av slike innlegg allerede, men dette er ikke et sponset innlegg med reklame. Dette er et innlegg hvor jeg ber dere som leser bloggen min om hjelpe, fordi det betyr veldig mye for meg. Jeg kan ikke se for meg hvor smertefullt og vondt det er miste noen til selvmord, men jeg vil faktisk skryte av hvor flott dette engasjementet er. Det gjre om smerte til en mte bidra p er unikt, vakker og flott. All respekt til deg, fine Madelen.

Jeg vil bare f si tusen takk til alle som bidrar, og alle bidrar er av stor betydning. En krone her og en krone der blir etterhvert en stor, fin sum gi til Mental Helse. Mental Helse trenger konomiske bidrag for kunne hjelpe enda fler, og er du med p bidra kan akkurat du vre den som gjr en forskjell p liv og dd. Det bidra til en s viktig organisasjon er faktisk ekstremt viktig, for konomi er det som styrer alt. Det styrer kapasitet, ulike ressurser og tiltak man kan gjennomfre. Dessverre er konomi nkkelen til all hjelp, og tenk for en god flelse legge seg med i kveld - tenke p at man har gitt et lite, men uendelig viktig bidrag til en ufattelig flott organisasjon.

Processed with VSCO with hb1 preset

Det vre en god venninne

Den siste tiden har det vrt stille p meg, og den eneste grunnen til det er at motivasjonen er p bunn. Jeg er i veldig drlig form, gjr ikke mye annet enn bytte p senga, og det dra med dyna til sofaen for se p TV. Har sett ferdig alt av serier, og trenger derfor nye serietips!! Come with it, plis. Okei, jeg misser poenget.

Den siste tiden har jeg tenkt ekstremt mye p det vre en god venninne, for hvordan er man egentlig det? Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, og spr du ti forskjellige mennesker vil du f ti forskjellige svar. Den siste tiden har jeg lrt mye om meg selv, andre og hvor skjrt livet er. Det har skjedd en del rundt meg som har ftt meg til tenke, og senest i gr sendte jeg bestevenninna mi melding, sa jeg elsket hun og at jeg ville gi masse gode, varme klemmer. 

For meg er det vre en god venninne mye. Det handler om vre der i motgang og medgang. Det kunne vre der for en venninne som har det vanskelig er uhyre viktig for meg, men det er ogs veldig viktig for meg kunne vre der nr ting er bra. Jeg elsker se venninnene mine lykkes, og jeg er genuint glad p deres vegne nr ting gr bra. Jeg tenker det ikke kunne unne andre suksess og lykke er forferdelig, og det er heller ikke venner jeg velger ha i livet. Jeg trenger venninner som er glad p mine vegne nr ting gr bra ogs, og det har jeg. Videre tenker jeg omsorg ogs er veldig viktig i vennskap. Ikke bare nr det skjer noe, men omsorg i hverdagen. Det kunne sende en melding i ny og ne, sprre hvordan ting gr, og hre om det har skjedd noe spennende i det siste er hverdagslig omsorg. Jeg elsker f en melding av venninnene mine og bare tekste om alt og ingenting, det er omsorg det! ♥

Det er ogs viktig for meg klikke godt med venninnene jeg velger ha i livet mitt. Jeg har serist gtt p trynet med tidligere venninner, hvor jeg muligens har gitt altfor mye av meg selv, og ikke ftt noe tilbake. Det er faktisk vondt, slitsomt og en vanskelig sirkel bryte. Alts, jeg har ikke krav til venninnene mine. Jeg forventer respekt, rlighet og tillit i et vennskap - men det er faktisk ikke for mye be om. Jeg har flotte venninner i livet mitt som forstr meg, ser meg og skjnner hva jeg trenger i et vennskap. For meg er disse tingene nkkelen til et godt, og langvarig vennskap.

 

//xx, ems 

Veien til lykke finnes ikke

Hei og god morgen!

I dag er jeg ekstremt tankefull, og jeg har sovet kanskje tre timer fordi jeg har brukt s mye tid p tenke. Av en eller annen grunn tenker jeg mye p lykke, og det vre lykkelig. Finnes det egentlig en vei til lykke?

Jeg har lest utallige artikler om lykke, bde psykologi og andre artikler om tanker rundt temaet lykke. Jeg har lest flere bker om lykke, og det er faktisk et ekstremt fascinerende og spennende tema. Jeg synes det er interessant tenke p hvordan noen mennesker er genuint lykkelige, ogs finnes det mennesker i helt andre enden av skalaen som er miserabelt ulykkelige og ikke ser noen lysglimt i livet. Derfor har jeg begynt stille meg sprsmlet: "finnes det egentlig et fasitsvar p hvordan man blir lykkelig? Finnes det en oppskrift p lykke?" og jeg har kommet frem til at svaret er nei.

Processed with VSCO with a6 preset

En vakker, flott person fortalte meg at lykke kanskje ikke er s ekstremt vanskelig oppn, bare vi begynner sette mer pris p de sm tingene. Som at blomstene springer, at det gr mot lysere tider, at sola varmer og fuglene som kvitrer.

Vi definerer lykke p ekstremt forskjellige mter. Noen mener man kan vre lykkelig med veldig lite, andre mener man trenger ekstremt mye for vre lykkelig. Jeg har kommet frem til at jeg er litt todelt, egentlig. Eller, jeg er ikke enig av noen av pstandene er vel mer korrekt si. Jeg tenker at s lenge man har mennesker rundt seg som unner deg alt godt, som er glad p dine vegne nr ting gr bra, en jobb og god konomi er man p god vei. Likevel er det mye mer som skal til enn bare det materielle. Det handler om flelsene man har p innsiden. Jeg tror aldri man blir lykkelig om man sliter med vonde tanker og flelser, samme hvor mye materielt man har. Det er mange rike mennesker som har uttalt seg om at ting og penger ikke skaper noe lykkeflelse p lang sikt, mer der og da. Det er noe jeg tror er veldig sant. Jeg ser nr jeg kjpte ny telefon var jeg glad en liten stund, men s gikk jeg tilbake til vre ulykkelig.

Det finne lykken og bli lykkelig tror jeg er en lang vei, egentlig. Man m ha det godt med seg selv, og det er en vanskelig jobb for mange. Det kunne snakke pent til seg selv, behandle seg selv med respekt, omtanke og respekt er veldig vanskelig. Jeg har begynt tenke at det eneste i livet som er helt sikkert, er at jeg skal leve med meg selv hver eneste dag for resten av livet. Det lrte jeg av en ekstremt nydelig dame jeg hadde i livet mitt en periode, og etter det forandra faktisk tankegangen min seg drastisk. Hun lrte meg at mennesker alltid vil komme og g, men jeg skal alltid leve med meg selv, mine tanker, flelser og handlinger hver eneste dag resten av livet. Derfor er det viktig behandle seg selv som en god venn, og det ga meg S mye. 

Nr utseende blir en konkurranse

Jeg husker fortsatt frste skoledag p videregende. Jeg flte ikke at jeg passet inn p noen mte, samme hva jeg gjorde. Jeg kunne fint sminke meg bde tre og fire ganger fr jeg gikk ut av dra, fordi jeg aldri ble fornyd. Jeg kunne bruke en time p finne riktig klr ha p meg for dagen, og jeg flte jeg ikke kunne g i noe annet enn merkeklr. Jeg flte ingen ville like meg eller akseptere meg om jeg gikk i noe annet, og herregud s trist det er. Det er trist nr utseende blir en konkurranse, og det materielle blir mer viktig enn alt det fine vi har p innsiden. Personlighet. Tanker. Flelser. Handlinger vi utfrer i godhet for andre mennesker.

Merkeklr fikk meg til fle meg bra, fordi det beviste noe for dere p utsiden. Jeg har alltid hatt et nske om ha merkeklr, men har ikke hatt mulighet til det fr jeg fikk jobb. Det er trist at det er det som fr meg til fle meg akseptert, og komfortabel. Jeg har snakket med flere som sier det samme, og det er s trist. Det er trist at vi ikke tr spille p de gode sidene vre, bde ved utseende og personlighet for fle oss komfortable, men at vi heller spiller p klr, sminke og hr. Heldigvis kan jeg fint g i en genser fra en helt vanlig butikk n, uten fle noe p det. Jeg synes det er deilig kunne handle billige klr p salg, fordi jeg sparer penger p det. Jeg har lrt meg at til syvende og sist betyr ikke det materielle noe som helst. Hvorfor skal en med parajumpers, gant og polo bli akseptert, men ikke en annen med klr som ikke har de dyreste merkene? Det gir p ingen mte mening.

Likevel slet jeg med komme meg p skolen til tide, hver eneste dag var en kamp for min del. Sminka var aldri bra nok, hret aldri fint nok og kroppen aldri godkjent. En periode trente jeg to ganger om dagen, begynte bli tynnere og tenkte at dette ville gjre meg lykkeligere. Likevel tok jeg feil. Hver eneste gang man begynner bli fornyd med en ting, finner man noe annet plukke p. Jeg ble avhengig av vippeextensions, fordi jeg flte meg litt penere med det. Jeg grt nr vippene begynte falle av, for da flte jeg meg ikke vakker lenger. Jeg har brukt ekstremt mye penger p extensions.

Jeg har alltid vrt misfornyd med utseendet mitt, og jeg skal vre s rlig si at jeg har tatt fillers i leppene. Jeg betalte mye penger for det, men nr jeg gikk ut dra med fillers i leppene var jeg fortsatt ikke fornyd. Jeg fant nemlig noe annet jeg nsket endre p, og snn fortsetter det. (Jeg vil ikke fronte plastikk kirurgi eller kosmetiske inngrep p bloggen min, derfor har jeg valgt holde dette helt borte fra bloggen. Likevel nevner jeg det for frste og siste gang, for  understreke at dette ikke hjalp p noen som helst mte for selvflelsen.)

Mange lurer kanskje p hvordan det gikk s langt, og grunnen til det er s simpel som at jeg alltid sammenligner meg med andre jenter. De har finere hr. Hvitere tenner. Renere hud. Finere kropp. Strre rumpe. Strre pupper. Finere smil. Lista er lang. Likevel jobber jeg med dette hver eneste dag, og jeg prver lre meg selv til at jeg aldri vil f samme utseendet som jenta jeg sammenligner meg med nr jeg gr i byen. Nr jeg mter noen p toget. Nr jeg ser en vakker jente p gata. Det er trist hvor dmmende vi jenter er ovenfor hverandre, og jeg tror dette er med p skape et konkurranseinnstinkt ovenfor utseende. Vi skal alltid sammenligne, og vi vil aldri bli bra nok. 

Jeg ber om litt girlpower, og hper p at vi jenter kan akseptere oss selv, vise respekt for oss selv og utseendet vrt, og elske oss selv akkurat for den vi er, hvordan vi ser ut og hvordan vi er skapt. 

Nr ensomheten blir en fiende

Hver hytid er det alltid de samme artiklene i avisene. Hvordan miste vekta man har lagt p seg, hvordan komme i form til sommeren, hvordan f bikinikroppen p bare 8 uker - og temaet jeg synes er viktig, nemlig ensomhet. Flere og flere str frem i hytidene og forteller om ensomheten de fler p, og det er jeg ekstremt glad for. Ikke at noen er ensomme alts, men at man velger st frem og snakke om det. Gjre det mindre tabulagt. Likevel er jeg litt lei meg for at dette er temaer kun i hytidene, for hva med alle andre dager? Ensomheten jeg fler p hver eneste dag har blitt en fiende, og jeg gjr alt jeg kan for rmme. Rmme for en liten stund, bare for ikke fle meg s alene.

Jeg er en jente p 19 r, og for de p utsiden ser nok livet mitt ganske plettfritt ut. Jeg har masse gode venninner jeg kan ringe om det er noe. Jeg har bil. Jeg har leilighet. Jeg har to jobber, og skolegang. Jeg balanserer alt bra og fr til alt jeg vil, selvom dgnet mitt har 24 timer akkurat som ditt. Dessverre er dette feil, og jeg er lei meg for at jeg skaper et snt bilde. Jeg virker lykkelig p instagram, og snappene jeg legger ut. Alt er bare overfladisk, for ting er faktisk ikke snn. 

Jeg er faktisk ganske ensom, og dagene blir lange alene. Hytid eller ikke, jeg fler meg alltid alene. Jeg fler alltid det er noe som mangler. De fleste tenker det bo alene er drmmen, og det starte sitt eget liv s tidlig som mulig er topp. Helt rlig er det ikke veldig fantastisk og ikke som jeg hadde trodd det skulle bli, p noen mte. Jeg er mer avhengig av mamma n enn det jeg noen gang har vrt, jeg kan ringe hun flere ganger om dagen, sender hun sikkert 20 meldinger om dagen og trenger den kontakten nesten hele tiden. Jeg tekster ogs med venninner dagen lang, men likevel fler jeg meg skikkelig alene. Det er trist at det er s mange av oss som sitter med samme flelse, hver eneste dag - hytid eller ikke.

 

Ensomheten min er en rsak av mange ytre faktorer. Jeg er mer glad i se en film og spise taco en lrdagskveld, enn jeg er i feste. Jeg er mer glad i legge meg tidlig p kvelden, og vkne til normal tid p morgenen for f noe ut av dagen, samme om det er se p serie og kose meg med en smoothie, eller det er g en tur i skogen med mamma, le og skravle. Kanskje jeg har blitt voksen for fort, for de fleste 19 ringer er jo stikk motsatt.

Ensomheten min handler ogs mye om sosiale medier. N i pskeferien har jeg faktisk slettet bde snapchat og instagram for noen dager, og det er den beste avgjrelsen jeg har tatt for meg og mine behov p lang tid. Det koble helt av, ikke vre tilgjengelig og faktisk tenke p meg selv var helt magisk. Det slippe se alt det morsomme alle andre gjr, nr jeg ligger i senga fordi jeg ikke er i form er ikke noe jeg blir bedre av. Jeg blir dessverre verre. Vi har et s ekstremt stort behov for dokumentere alt hele tiden, og spesielt gjre alt s fint p sosiale medier. Vi skal vise hvem vi er med, hvor vi er og hvor sinnsykt bra vi har det. Vi skal vise hvor lykkelige vi er, og likes er ekstremt viktig. Jeg har ikke telling p hvor mange ganger jeg har slettet et bilde og lagt det ut p et annet tidspunkt igjen, fordi jeg ikke har ftt nok likes. 

Det er trist at det skal vre snn, men jeg tenker at vi br ha litt strre fokus p ensomheten i hverdagen ogs, ikke bare i hytidene.

Vold og kjrlighet funker ikke

Jeg vet ikke hvorfor vi forteller jenter som blir sltt eller plaget av gutter p barneskolen at det er fordi gutten flrter. Har et godt ye for henne. At hun m overse det. Med denne innstillingen lrer vi barna at vold og kjrlighet er ord som matcher hverandre, at vold utfres av kjrlighet. Dette er s ekstremt dumt, da vold og kjrlighet er ord som ikke hrer sammen. Som ikke fungerer. Du vet nr du skal trekke strek mellom to ord som hrer sammen? Dette er ikke de rette ordene trekke linje mellom. Dessverre, prv igjen.

N er ikke volden mellom gutter og jenter p barneskolen s ille og drastisk som jeg skal ha det til, men jeg setter det litt p spissen for lage et poeng. Nr en liten jente kommer grtende og forteller at en gutt kastet en stein og traff hun i hodet, hvorfor skal vi da fortelle at det er greit fordi han liker henne? Fordi han synes hun er pen? Hvorfor skal vi unnskylde handlinger som ikke aksepteres hos voksne, bare fordi det er sm barn? Det er her vi m st i mot, lre at det ikke er greit vre voldelig. Enten det gjelder kaste en stein, sl, klype eller sparke. Dette er ikke tegn p kjrlighet enten du er 5, 15 eller 50. 

Til tider er det vanskelig vite hva man skal svare de sm barna. Det foregr mye, det skjer ting og handlinger kan vre vanskelig forklare til et lite barn. Likevel m vi finne mter stoppe de sm handlingene, og spesielt stoppe bortforklare det med kjrlighet. Vi setter vold og kjrlighet opp mot hverandre, og det er ord som ikke passer sammen. Ingen ville akseptert en mann som slo, sparket og utfrte vold mot kona si. Man ville bedt vedkommende komme seg ut av forholdet s fort som mulig, fordi det ikke er holdbart leve i et forhold hvor vold er en del av hverdagen. Jeg tenker dette er ting vi m lre barn allerede i ung alder, at man heller sier noe fint i stede for kaste en stein. 

Igjen, jeg har valgt sette det litt p spissen for lage et poeng. Ikke fordi jeg mener barn utfrer vold og er skadelig for andre i s ung alder, men fordi det handler mye om hva vi aksepterer og lrer de i ung alder - som igjen former de som voksenpersoner.

 

Mitt nske om en graviditet n

Hei!

For en stund siden skrev jeg et innlegg hvor jeg fikk sprsml om hva jeg ville gjort om jeg ble gravid n, og flere av dere ble overrasket over svaret - nemlig at jeg ville beholdt. Senest i gr tikket det inn en melding p snapchat om hvorfor jeg frivillig vil delegge livet mitt med ikke ta abort, og eventuelt f barn tidlig. Frst og fremst vil jeg understreke at jeg ikke er gravid n, og det er heller ikke noe jeg planlegger bli. 

Likevel er det noe jeg nsker forklare dere. Jeg har en sykdom som gjr det vanskeligere for meg bli gravid, jo eldre jeg blir. Jeg vil ikke g noe mer inn p dette temaet (iallfall ikke enda), da det er svrt personlig og noe som er ganske srt. Fr jeg negative kommentarer rundt dette er det noe jeg vet jeg vil ta personlig, og derfor velger jeg skjerme meg for akkurat dette. Dette er noe som setter det ta abort i perspektiv for min del, og hadde jeg vrt s "heldig" blitt gravid n ville jeg ikke tatt abort, nettopp fordi det er vanskelig for meg bli gravid fra fr. Det er heller ikke snn at livet automatisk er delagt fordi man blir ung mor. Jeg har flere venninner som har ftt barn i tidlig alder, og de kunne aldri byttet bort livet sitt med noen andre. De er flotte mdre for barna sine, elsker det nye livet med barn i hus, og bryr seg ikke om all festing og sene kvelder de gr glipp av. 

Processed with VSCO with f2 preset

Snn tenker jeg ogs, men igjen - jeg planlegger ikke bli gravid n, og heller ikke med det frste. Likevel er det opp til hver og en om de nsker ta abort om de faktisk blir gravide uplanlagt, og det er noe jeg synes man skal respektere. nsker du ta abort - selvflgelig, det er din rett. nsker du beholde barnet samme hvor gammel du er - selvflgelig, det er din rett og ditt valg. 

Overfladisk lykke

"for lykke er ikke en destinasjon man ankommer etter noen timer p fly, lykke er noe man m skape p innsiden med hver minste lille celle, fra topp til t."

Det er den fineste tanken jeg har hatt p lenge, tror jeg. Ikke er det en quote jeg fant p weheartit, og heller ikke en quote jeg har fra et eller annet sted. Kun en ren, rlig og oppriktig tanke fra mitt ststed. For hva er egentlig forskjell p reell lykke, og en overfladisk lykke vi skaper? Jeg vet ikke. Eller, det jeg vet er at jeg skaper en lykke for ha en god maske det er godt for andre rundt meg se p, men en ekte lykke er det ikke.

- Jeg er ikke ordentlig lykkelig nr jeg bestemmer meg for ta to dager i en storby, fordi jeg fler jeg fortjener det. Det er en kortvarig, materiell lykke.

- Jeg er ikke ordentlig lykkelig nr jeg fr tilbake prva mi med karakteren 6

- Jeg er ikke ordentlig lykkelig nr den nye telefonen min kommer

Men er jeg lykkelig fr alt dette skjer, er jeg ogs ordentlig lykkelig nr det skjer. Jeg tror vi er flinke til fremstille oss selv som ekstremt lykkelig i sosiale medier. Alt skal vre s fint, kostholdet er p topp, treningsktene er gode, interiret hjemme er fint, familien er samlet og alt er s forbanna bra. Jeg tror ingen faktisk har det snn, men det handler om hvilke ting vi nsker fronte. Ingen vil vise at de ikke har det bra, at huset ser bomba ut fordi man har fire barn, at middagen er fjordland p hele gjengen, eller en plse i bilen p vei til fotballtrening med minsten, turntrening med nummer to og du s vidt har rukket skifte fra jobbklr til hverdagsklr.

Poenget mitt er at samme hvor mye vi prver skape lykke ved fylle opp livet vrt med materielle ting og prve  vre fine forbilder i sosiale medier, vil det kun vre en overfladisk lykke. En maske vi putter p for lure alle rundt seg, samtidig litt seg selv. Det skape lykke for seg selv er vanskelig, og noe man m jobbe lenge med for f til. Vi er heller aldri lykkelige 24 timer i dgnet, 365 dager i ret. Vi m lre oss skape vr egen lykke og basere lykke p oss selv, og ikke p ting vi har eller mennesker rundt oss. Aldri la lykke vre basert p et annet menneske, kun deg selv, dine verdier, holdninger og egenskaper. ♥

Ikke spis for g ned i vekt fortest mulig

Da jeg gikk p ungdomsskolen utviklet jeg spiseforstyrrelser. Jeg fikk veldig ofte kommentarer p hvor overvektig jeg var, og hvor fort jeg ville g ned i vekt om jeg sluttet spise. Fire mltid ble til tre, tre til to, og to ble fort til ingen. Jeg trente minst to timer om dagen, og raste ned i vekt.

N skal jeg fortelle noe om dette utsagnet. Ja, man gr ned i vekt av ikke spise og trene masse. Det skjnner alle, fordi du gr i underskudd av kalorier hele tiden. Det mange ikke tenker p, er alle de negative konsekvensene som flger med. Du mister masse muskelmasse, kroppen begynner spare p alt den fr, du delegger forbrenningen, og videre vil det g utover viktige organer du trenger for overleve. I verste fall kan det fre til hjertesvikt, eller at hjertet tilslutt gir opp. Det er s ekstremt farlig komme med snne uttalelser, det kan virkelig delegge liv.

Forholdet mitt til mat blir aldri det samme igjen, og det er noe jeg sliter med hver eneste dag. Jeg hrer ofte kommentarene i hodet, og kan f tilbakefall. Jeg blir sliten, gretten og ekstremt utmatta av ha s stort fokus p mat. Poenget mitt er; du blir ikke tynn og "goals" av ikke spise mat. (Slapp av, jeg sier ikke at anorektikere ikke er fine). Du delegger kroppen din. G heller ned p en sunn og god mte, med rett kosthold og aktivitet!

Processed with VSCO with a5 preset

Du dela meg med mobbing

Ikke bra nok. For drlige karakterer. Feit. Skjeve pupper. Liten rumpe. Ikke pen nok. Strekker ikke til. Ikke en god nok venninne. Ikke en god nok datter. Ikke en god nok sster. Dette er f, men ekstremt vanlige tanker vi jenter tenker i lpet av en dag. Ungdomstiden er grusom for oss alle, men kanskje litt ekstra for oss som overtenker. Som vil strekke til p alle fronter, men likevel ikke fler vi gjr det. Bare med tankene vre sliter vi, og skal andre bemerke det blir det enda verre. 

"Du burde spise mindre, s kanskje du blir bra nok. Fin nok for oss guttene.", "Du er ikke bra nok for oss, du er for stygg. Hva med ta noen operasjoner for bli finere? Kanskje vi aksepterer deg da?", "Hva med ta livet ditt s klassen din kan feste, s vi slipper ha en feit ku som deg i klassen?" , "Hper du henger deg selv eller hopper fra taket p skolen s vi ser deg d", "Hva med trene s du blir litt fin se p? Jeg er lei av sitte bak deg i klasserommet se valkene dine under bhen din" Tre r. Tre r med grusom mobbing, hvor det siste ret ble det verste. 

"Emilie chill da, vi bare kdda", og det kan godt hende det var kdd. Det kan godt hende det ikke var kdd ogs. Likevel var det nok til delegge en jente som hadde alle muligheter til f til det hun nsket her i livet, nemlig meg. Jeg hadde gode karakterer p skolen og hadde alle fremtidige drmmer og planer foran meg. For hver gode karakter ble motivasjonen strre til f til det jeg nsket oppn. Hvilke studier jeg skulle g, og hva jeg nsket ende opp med av utdannelse. Alt l foran meg, til gjengen din kom dela. Dag inn, og dag ut. Dere spyttet p meg. Spente bein p meg. dela tingene mine. Jeg orket ikke face det lenger.

Det slenge s ekstreme kommentarer til en jente som er i ungdomstiden, usikker p alt og alle er ekstremt skadende. (Vil bare understreke at det er like skadelig samme hvilket kjnn og alder det er snakk om). Hver og en kommentar blir prosessert og tatt til etterretning. Sakte men sikkert begynner man tro p kommentarene man fr hver eneste dag. Man begynner se feil i speilet man ikke har sett fr, og utvikler et ekstremt drlig selvbilde og selvtillit. Etterhvert vil man bli psykisk syk, fordi det krever s mye mte mobberne hver eneste dag. Det krever mye f slike kommentarer slengt i trynet hver eneste dag, samtidig som man skal fokusere p fagene og undervisningen p skolen.

Enda kan det vre litt vanskelig, og krevende vre meg. Jeg velger bevisst de sunne tingene p restaurant, gr en runde ekstra om jeg har spist "for mye", teller fortsatt kalorier, sminker meg alltid fr jeg gr ut offentlig, og nekter g ut dra om jeg fler meg stygg. Jeg velger heller merkeklr istede for g inn i vanlige butikker f tre plagg til samme pris som et plagg i merkebutikkene jeg velger. Poenget med innlegget er hvor ekstremt lett det er delegge et annet menneske, bare ved slenge stygge kommentarer. Jeg tror ikke mobbere tenker p hvor srbare ungdommer er, og hvor mye kommentarer skader. Det leve med det her i tre r har vrt tft, men jeg kom meg igjennom det. Blir du mobbet m du huske at det aldri, aldri er din feil. Det er ikke noe galt med deg. Mobberne har det ikke godt med seg selv. De trenger noen trkke p for f det bedre selv. Snakk med noen, vrssnill.

Er du et mobbeoffer og trenger noen snakke med? Kontakt meg p emilieschei@live.no

Er du vitne til mobbing? Vr et godt medmenneske, st opp for mobbeofferet. 

 

Det er s ekstremt hjertertt

Tiden gr. Kontakten blir mindre og mindre. Vi sklir fra hverandre. En undvendig konflikt dela for oss, men jeg nsker deg likevel det beste. Snn har jeg alltid vrt og vil alltid vre - at jeg unner gamle venner og bekjente det beste, samme hva som har gjort at kontakten ikke er der lenger. Enten vi kun har sklidd fra hverandre, eller fordi uenighetene om ting ble for stor. For slitsomt. For tft takle, dag inn og dag ut.

Helt rlig dere, det finnes s ekstremt mange der ute som ikke tenker p samme mte. Som gjr alt de kan for delegge et annet menneske. Et menneske de for en mned siden kalte sin bestevenninne. Jeg skjnner faktisk ikke hvordan det er mulig bli s hjerter og slem mot en du har vrt glad i. Et menneske du fortalte dine innerste tanker og hemmeligheter til. En du ringte til nr du hadde gjort noe dumt. En du ringte nr ting var bra, eller bare for snakke om alt og ingenting. Om en venninne forteller deg ting fordi hun stoler p deg, betyr det at det skal vre trygt hos deg samme hva som skjer. Om dere plutselig ikke snakker sammen lenger, er det ikke fritt frem for deg dele ting videre for ta hevn. 

Processed with VSCO with a5 preset

Vi har vel alle vrt der, hvor vi tenker at hevn er en god lsning. Forskjellen er at noen tenker det, og andre gjennomfrer det. Om du er en av de som gjennomfrer det og nsker lage et helvete for et menneske som tidligere sto deg nre, hva er egentlig annerledes n - kun fordi dere ikke snakker lenger? Mennesket du ble kjent med og ble glad i er akkurat det samme, selvom det ikke fungerte mellom dere? Hemmelighetene ble fortalt til deg med tillit, hva gir deg rett til fortelle ting videre?

Poenget mitt dere, er at vi m slutte vre s slemme mot hverandre. Oppfre oss hjertertt. Grusomt. Du har ingen rett til delegge for noen kun fordi du er sret. Hev deg over det, vr din beste utgave av deg selv hver eneste dag, og se hvor mye positivitet du vil f tilbake. Du vil f igjen s ekstremt for det senere, om du velger vre den beste versjonen av deg selv. Hver dag.

♥ xx, ems

Jeg har et ansvar, for ensomheten du sitter med

For en god stund siden postet jeg et innlegg om ensomhet, og hvor lett jeg fler meg ensom. (Innlegget er HER om du ikke allerede har lest det) Responsen fra dere var virkelig overveldende p det tidspunktet, og fra tid til annen tenker jeg p det - hvor mange av oss som egentlig fler p disse flelsene.

Det er bakgrunnen for dette innlegget, for jeg tenker og fler mye p akkurat dette. Jeg mener vi har et ansvar for hverandres ensomhet. Det er kanskje et stort ansvar ha og mange vil vre uenige, men jeg mener vi har ansvar for passe p hverandre. Vet jeg at en av venninnene mine fler litt ekstra p ensomhetsflelsen, mener jeg faktisk at jeg har et ansvar for passe p at hun ikke fler seg ensom hele tiden.

Nei, det er ikke bare mitt ansvar og jeg skal ikke fle noe forpliktelser til noe - men likevel tenker jeg at som venninne er det noe jeg br ha litt i bakhodet. Vet jeg at noen av mine sttt og stadig sitter alene og er ekstra var p det, tenker jeg oftere p ha kontakt med vedkommende. Det kan hende det jeg tenker rundt temaet er feil, men det er snn jeg er. Jeg mener vi alle har litt ansvar for at de rundt oss har det bra, og tenker at det ta hensyn til andres svakheter eller flelser er ekstremt viktig. Dette er ekstremt viktig for meg, spesielt fordi jeg ofte fler meg ensom og alene selv.

Akkurat n sitter jeg helt alene, eller - det vil si med en ekstremt oppmerksomhetsskende og kosete kattunge sovende p brystet. Det er likevel stille, og jeg har frste kvelden i den nye leiligheten min. Det er faktisk frste gang jeg kan si, med hnda p hjertet at stillheten er deilig. Det skremmer meg ikke. Jeg nyter det.

Dden kommer, alle andre dager skal vi leve

Regnet hljer ned utenfor. Jeg sitter godt plassert foran vinduet mitt og nyter det. Ullsokker, joggebukse og hettegenser er min nye hverdag - n i romjula. Julesanger str p i bakgrunnen, og jeg venter p at vannet skal koke s jeg kan drikke en kopp te.

Jeg blir ekstremt tankefull nr jeg sitter her. Stressnivet er lavere, skuldrene senket og jeg tar meg selv i smile. Jeg scroller gjennom facebook, og leser flere innlegg fra bekjente over hvor tft livet er n rundt jul, og hvor mye de nsker gi opp. Jeg begynner tenke p hvor lett vi mennesker egentlig nsker gi opp, nr livet gir oss en p trynet. Jeg blir veldig tankefull, og regnet slr mot vinduet. Vannkokeren er ferdig, og koppen med te er klar.

Processed with VSCO with hb1 preset

Jeg smiler fordi jeg er glad jeg valgte kjempe. Kjempe mot det som er vondt, og kan sitte her og se ut av vinduet. Endelig vre glad og takknemlig for noe s simpelt som regn, bilen som gr i alle veier fordi det er glatt, alle som stresser rundt for rekke familiesammenkomster og alt livet har by p. Alle mter motgang (noen mer enn andre), men livet har s ufattelig mye by p. Vi m st opp for oss selv, kjempe og skape en god hverdag vi nsker leve i. Det er flest hverdager, og vi m lre oss gjre det beste ut av hver dag. Dagen vi dr kommer, men alle andre dager er dager vi skal leve. Jeg har troa p deg, vakre leser!

En viktig pminnelse til alle med dyr

♥ Det nye familiemedlemmet har blitt hentet, og ligger rett ved siden av meg og snorker p sofaen. Dette er hva jeg kaller ren magi.

Processed with VSCO with hb1 preset

Jeg skal ikke skrive et ekstremt langt, detaljert innlegg om viktigheten av hvor viktig det er passe p ledninger og juletrr med dyr i nrheten, men jeg velger skrive litt om det likevel. Allerede frste kvelden nr Sophia var hjemme inns jeg viktigheten av passe p bde lys og juletre. Julemusikken sto rolig p i bakgrunnen, Sophia skulle  vre med pynte treet, og det var skikkelig god stemning.

Bare minutter etter treet var ferdigpyntet og jeg faktisk var fornyd, hang hun midt i treet. Kulene fly rundt i hele leiligheten, og fr jeg visste ordet av det hadde hun surret seg inn i lyslenka p juletreet. Det var ikke noe farlig ettersom jeg var i nrheten og denne frkna kan det lage lyd om hun er misfornyd, men likevel er det litt skremmende tenke p hvor fort ting kan skje. Hun har allerede klart velte juletreet hele tre ganger fordi hun er s ekstremt ivrig. Hun har ogs smakt p alt jeg har av ledninger i huset, og det er derfor jeg velger ta det opp ogs.

Processed with VSCO with hb1 preset

De firbente, sm familiemedlemmene vre smaker p alt. Tygger p alt. Spiser p alt. Det er vrt ansvar som eiere passe p at de ikke blir utsatt for fare, og derfor er det viktig dra ut stikkontakta p juletrelysene fr vi legger oss, eller nr vi reiser bort noen timer. Det er ogs viktig sikre store ting som blant annet juletrr, s de sm ikke klarer velte det og f det over seg - for de kan veldig fort bli skadet. Pakkebnd er ogs veldig morsomt, helt til minsten i familien har spist opp bndet, og m ha en operasjon til 20.000 kroner for overleve.

Dette er bare en liten ekstra pminnelse n i jula, for at de firbeinte skal ha det best mulig - og for at vi skal kunne beholde dyrene vre og gi de det beste, samt trygghet og god omsorg ♥

Vi trenger alle en klem, samme hvor gamle vi er

"Emilie, kan du vre med beske bestemor p sykehjemmet? Jeg tror ikke jeg klarer det alene, og jeg trenger ha noen jeg stoler p der. Det er den siste jula med hun, og det gjr s vondt" - var meldingen jeg vknet til for noen uker siden. Jeg ble selvflgelig med, og jeg m fortelle om den unike opplevelsen. Det gjorde vondt se hvor trist venninna mi var da vi var p sykehjemmet. Hun prvde vre blid og sprudlende mot bestemoren sin som vanlig, men jeg kjenner henne godt og s hvor tft det var. Det m vre ekstremt vondt vite at det er siste jula med bestemoren sin i live, men likevel klarte hun vre god, unik og sprudlende for bestemoren sin skyld. 

Processed with VSCO with hb1 preset

Som ansatt p sykehjem har jeg vel en mte vre p som de eldre bemerker, for jeg kom i kontakt med flere eldre p sykehjemmet nr vi var der. Det var spesielt et menneske som ga et ekstremt inntrykk p meg, og jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal f forklart det for dere. Hun spurte om jeg hadde tid til snakke da hun sjeldent hadde noen snakke med, og selvflgelig satt jeg meg ned og lyttet til det hun nsket formidle. Vi satt vel nesten snakket en time, og fr jeg gikk trillet en tre ned fra kinnet hennes - og hun sa hun trengte en klem, og spurte om jeg hadde tid til gi hun en klem. Jeg tror trene mine trillet like mye som hennes, for jeg vet egentlig ikke helt hva jeg flte. Jeg flte p en ekstrem takknemlighet for at vedkommende betrodde seg til meg og nsket en klem, men ogs p en ekstrem tristhet og skuffelse fordi hun aldri fikk besk - og ikke hadde ftt en varm, god og omsorgsfull klem p lenge. Denne lille hverdagsopplevelsen satte seg virkelig mellom ribbeina mine og traff meg skikkelig - og det gjorde noe med meg som person. Jeg kommer ikke til mte hun igjen, men dette er en opplevelse jeg kan ta med meg videre, bde p jobb og privat. ♥

 

(vil bare understreke at dette er et sykehjem jeg aldri har vrt p fr, fr noen beskylder meg for bryte taushetsplikten min.) 

 

 

Hva skjedde p mtet med Erna Solberg, nr jeg var p stortinget?

Litt morsomt er det egentlig, at ting jeg utrettet da jeg var 15 fortsatt husket godt. Jeg skal p rsmte med AUF i januar, og i den forbindelse kom mtet mitt med Erna Solberg opp. Da jeg skrev dette innlegget i 2014 ble verden min snudd p hodet. Bare dager etter ble jeg kontaktet av stortingsrepresentanter bde fra Hyre og KRF som nsket ha meg med p et mte med Erna Solberg om statsbudsjettet. Jeg var i ekstase og var egentlig veldig usikker p om dette var noe jeg nsket, fordi det var skremmende. Noen dager senere satt jeg p toget inn til Oslo for mte Erna Solberg. Side opp og side ned i avisene om mtet, og jeg ble kontaktet for intervju hele tiden. Jeg har faktisk ftt ekstremt mange meldinger om hvordan det gikk i ettertid, hva jeg tenkte om Erna Solberg, hvordan det var snakke med henne og lignende. Dette er meldinger jeg egentlig helt har glemt bort - og n tre r etterp velger jeg svare p en del av sprsmlene jeg har ftt.

Hvordan var mtet med Erna, hvordan virket hun? 

- Om jeg skal vre rlig var mtet veldig skremmende. Ikke fordi jeg var redd, men fordi jeg har veldig stor respekt for politikerne vre og de som sitter og bestemmer over hvordan samfunnet skal fungere. Jeg var redd jeg ikke skulle bli tatt serist da jeg bare var 15, men Erna var varm, snill og god. Hun ga meg en klem, lyttet og viste stor forstelse.

Hva snakket dere om, og hvordan gikk det?

- Vi snakket om statsbudsjettet og hva jeg tenkte om det nye statsbudsjettet hun hadde presentert. Jeg var spesielt opptatt av ufreordningen, og dette var temaet. Jeg synes det gikk superbra, og saken min vant frem!


Hvordan foregikk mtet?

- Selve mtet varte ca 8-10 min. Erna hadde ekstremt mye gjre, men jeg fikk sagt mye og utrettet forandringer p den korte tiden. Jeg var p stortinget hele dagen, og var med p ekstremt mye spennende! 

 

Processed with VSCO with a5 preset

Er du medlem av partiet "Hyre" n, ettersom Erna valgte lytte til deg? 

- Hehe, nei! Jeg er nok AP-medlem og vil alltid vre det regner jeg med. Det er det partiet jeg er mest enig i, og har de beste sakene utifra hva jeg mener. 

Har du andre hjertesaker du nsker ta opp med Erna, om du ville ftt mulighet - hva ville du prioritert?

- Herregud, for et ekstremt godt sprsml! Akkurat n tror jeg det er pleiepengeordningen jeg irriterer meg grnn og bl over. Dette er det jeg ville tatt opp med Erna, og fortelle hvordan det er ha nr familie med alvorlig syke barn. (Uten g mer inn p det her p bloggen.)

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg velger ogs skrive dette innlegget og ta det opp n da venninna mi hadde eksamen om demokrati forrige uke, og lurte p om jeg kunne stille opp og bli intervjuet om dette. Det var da tanken slo meg, hvor viktig det faktisk er med demokrati og det si ifra. Politikk har blitt en stor del av meg, og det nytter ikke sitte i sofaen, sutre og klage over politikk man ikke er enig i - uten gjre noe med det. Si i fra, st opp for det du mener og gjr en forskjell! 

Emilie, jeg har kreft.

"Side opp og side ned om kreft. Hva man kan gjre for unng kreft. Ikke ryke. Ikke snuse. Ikke spise usunt. Trene. Jeg leser om kreft, mye. Det preger meg, men likevel lever jeg livet mitt som "ingenting" har skjedd, til livet en dag blir snudd p hodet."

Dette innlegget er dedikert til min kjre bestevenninne, bedre halvdel og jenta jeg ser p som en tvillingsster.

Kjre, flottes menneske som alltid stiller opp for meg. Du sitter med trer i ynene og forteller om kreftprognosen du har hatt. Du har kjempet seg gjennom det, men er redd for tilbakefall. "Emilie, har jeg en kul her? Tenk om det er kreften som er tilbake?" kan jeg hre din febrilske stemme si. Du har ikke ftt tilbakefall, men det har endret hele hverdagen din. Det samme med min. Plutselig har kreft kommet s nrme, og rammet noe av det beste jeg har i livet mitt. Den vakreste jenta jeg kjenner, like gammel som meg har hatt kreft, og det er fare for tilbakefall. Jeg fr gsehud, og redselen sprer seg gjennom hele kroppen min.

Min bedre halvdel, du har virkelig kjempet deg gjennom en kreftrunde som svrt ung, og du er et av de sterkeste, godeste og smarteste menneskene jeg kjenner. Jeg har lrt leve hver dag som den siste etter jeg traff deg, og jeg skjnner virkelig betydningen av det utsagnet n. Vi vet aldri hva som venter oss i morgen, og plutselig er det deg eller meg som sitter der grtende p et legekontor med en nyoppdaget svulst. Vi skal ikke g rundt vre redde for bli alvorlig syke, men vi skal heller ikke ta livet forgitt og gi fullt faen. 

Processed with VSCO with a4 preset

Kjre sjelevenn, jeg vet du vil lese dette innlegget. Jeg vil fortelle deg at jeg er ekstremt stolt av deg, og har vokst og lrt mye p den tiden vi har vrt soulmates. Stolt av deg, jeg elsker deg. Champagnen venter, den skal sprettes, vi skal feire. Ikke bare at du er frisk, men livet, oppturer, nedturer og alt vi har sammen. 

 

Den beste tiden p ret

Jeg kjrer langs vannet, jeg har kjrt en time p en ekstremt kjedelig landevei ? men vannet fanger interessen min. Radioen i bakgrunnen har egentlig bare vrt bakgrunnssty frem til jeg stopper. Fokuserer p vannet. Jeg har satt p juleradioen, og der sier de at julen er den beste tiden p ret. Jeg smiler for meg selv, fordi jeg er helt enig.

Processed with VSCO with hb2 preset

Etterhvert begynner jeg tenke litt mer p akkurat dette utsagnet, for hvorfor er det snn at jul skal vre den beste tiden p ret? Det er faktisk ikke det for alle, dessverre. Det kan vre en vond pminnelse om de vi ikke lenger har blant oss, det kan vre savnet etter en familie, eller noe man har opplevd som gjr at jula ikke lenger er en god tid hvor man skaper minner og deler gleder med de man er glad i.

Jeg fikk litt vondt i magen av tenke p akkurat det, for julefeiring og juletiden generelt har s mange forventninger. Det er forventninger at man skal hre p julesanger, bake, rydde og vaske huset, pynte juletre og fylle det opp med gaver, man skal vre med familie, spise god julemiddag og listen er lang. Alle har faktisk ikke denne muligheten, s jeg synes ikke vi skal kategorisere jula som den beste tiden p ret.

Du fortjener ikke feire jul

Her om dagen la jeg ut en snap av at jeg hrte p julemusikk. Det er tross alt 1.november og jeg er som en liten unge nr det kommer til jul. Pynting, musikk, julefilmer, sene kvelder med masse latter og koselig familietid er det beste jeg vet. Ettersom jeg ikke bor hjemme er det ikke ofte vi er s mye sammen som i jula, og jeg nyter hvert eneste sekund av det. 

Men jo, over til poenget. Jeg fikk en snap av en p 25 r, som spurte om jeg var kristen. Jeg svarte pent nei, men at jeg respekterer alle trosretninger likevel. Da tok det ikke lang tid fr jeg fikk en leksjon i hvordan jeg utnytter de kristne tradisjoner, og at jeg ikke fortjener feire jul fordi det er en kristen tradisjon kun for kristne.

Jeg forstr tankegangen, om vi hadde levd i 1810. Ja, jul er en kristen tradisjon. Likevel er jul for alle, kristen eller ikke. Jeg fler jul handler mye mer om det samle de man er glad i, spise god mat, gi hverandre litt ekstra oppmerksomhet og faktisk ha en kjempefin kveld sammen. Det handler om s mye mer om Jesus, iallfall for meg. Det handler om samhold, omsorg og faktisk det sette av tid til hverandre. Vise at man ser hverandre, og faktisk skape en koselig kveld med tradisjoner som viderefres fra r til r.

Nei, jeg er ikke kristen - men jeg feirer jul med god samvittighet likevel. God 1 november, folkens! (jeg vet det er jul i desember alts, dont worry)

Ingen nsker vre vitne til ditt selvmord

Det renner en drpe nedover vinduet p passasjersiden. Himmelen er gr, og vi passerer de vakre, fargerike trrne bortover veien. Jeg sitter fortapt i min egen verden, og nynner lavt p musikken som str p. Det er som bakgrunnssty for meg, ettersom tankene mine tar over totalt. Jeg ser en gammel mann rusle alene, og jeg fr et hjerte for den stakkars mannen. Han er gammel, alene og muligens ensom. Jeg fr klump i magen, og en tre i yekroken. Jeg er liksom litt snn, at jeg veldig fort fr hjerte for de eldre som er alene.

Vi bremser. Bommene til jernbanelinjene gr ned. Det fanger interessen min, eller; mannen som sykler p sporene fanger interessen min. Det gr s ekstremt fort. Toget er p vei, det tuter. Mannen ser ikke ut til bry seg s mye om det. Jeg lukker ynene til det hele er over. Jeg er redd.

Heldigvis tar han til fornuft og kommer seg av togskinnene et mikrosekund fr toget kjrer over omrdet han akkurat hadde vrt p. Han sykler videre som ingenting har skjedd. Jeg er ganske skjelven etter hendelsen. Jeg sitter igjen tankefull som fr, men med andre tanker. nsket han ta selvmord, men ombestemte seg? Tenkte han seg ikke om? Hadde han s drlig tid, at han mtte sykle rundt p togskinnene, vel bevisst om at toget var p vei i ekstremt hy hastighet?

Processed with VSCO with hb1 preset

Jeg vet ikke, og jeg tror egentlig ikke jeg har s veldig lyst til vite heller. Jeg vil ikke vre vitne til noen som tar selvmord, og det var jeg redd for at jeg kom til bli n. Jeg sier ikke at jeg synes selvmord er en egoistisk handling, men jeg synes det er egoistisk ta livet sitt p den mten s andre blir straffet. Det var barn til stede, og tenk p togfreren? Passasjerene p toget?

Du dde i armene mine

Du ligger der i sengen din. S ekstremt fredfull, men likevel i smerter. Du fr smertestillende regelmessig for at du skal ha det best mulig. Jeg ser p deg lenge, der jeg str i drkarmen. Jeg puster langt ned i magen et par ganger, trker tren som renner p kinnet mitt og gr inn. Finner frem en stol, og setter meg ned ved siden av sengen din. Jeg tar hnden din, og holder den. Du reagerer ikke, men jeg er likevel sikker p at du vet jeg er der. 

Dden er tff, og jeg tenker tusen tanker fr jeg i det hele tatt sier noe. Jeg stryker deg varmt p kinnet og sier jeg er her. Jeg passer p deg. Her sitter jeg p rommet ditt, nr du trekker dine siste ndedrag. Du passerer over til andre siden, og jeg vil ikke slippe hnden din. Du ligger der s fredfullt, du puster ikke lenger, og har endelig ftt fred. Jeg trker trene, og er takknemlig. Takknemlig som fikk si de siste ordene til deg, holde deg og hre dine siste ndedrag. Takknemlig for minnene vi har sammen, og glad du endelig har funnet freden du s srt nsket.

Hadde jeg villet bli rik p penger hadde jeg ikke valgt jobbe i helsesektoren i det hele tatt. Jeg er rik p noe annet, noe mer vidunderlig og kjrt enn penger; nemlig kjrlighet. Jeg lever i en egen kjrlighetsboble i helsesektoren. Kjrlighet til kollegaer. Pasienter. Prrende. Kollegaer. Jeg skaper gode minner. Tar med meg ekstremt mye god lrdom. Jeg skaper nye bekjentskap, knytter bnd. Jeg fr vre med p gjre dagene til bde prrende og pasienter litt bedre.

Vet du hva? Det er mye viktigere for meg enn penger, og det vil det alltid vre. Jeg er lykkelig i jobben min, jeg setter pris p f lov til jobbe med det jeg elsker mest i hele verden. 

 

Den ensomheten man ikke snakker om.

Jeg er ikke lege. Psykiater. Psykolog. Jeg leser ikke forskning, kan ikke s ekstremt mye om psykologi eller flelser, annet enn det jeg har erfart selv. Likevel har jeg mange tanker om de ulike temaene. Jeg tror det finnes to ulike typer vre ensom p, og dette er temaer det ikke snakkes om. Jeg velger skrive om det. Snakke om det. Rope det ut. Skrike det ut i verden, s det kanskje blir litt mer greit si ordene "jeg er faktisk ensom".

Som jeg skrev, jeg tror det finnes to typer vre ensom p. De er smertefulle begge to, men p to vidt forskjellige mter. Jeg skal snakke om den ensomheten jeg ofte fler p, og synes er tffest. Jeg har en haug av venninner, og de er virkelig gull verdt. De stiller opp dgnet rundt, kommer lpende om jeg trenger de, og er bare helt magisk p hver sin mte. Det er sjeldent jeg tr skrive ordene "jeg er faktisk veldig ensom jeg, dere", fordi jeg fler det er s feil. Det blir feil p s ekstremt mange mter, nr jeg har s mange vakre, gode mennesker rundt meg. Jeg har ogs ftt tilbakemeldinger om: "jamen Emilie, du er jo med noen hele tiden, og snakker s positivt om alle venninnene dine hele tiden" og ja, jeg er ofte med venninnene mine og snakker positivt om de bde nr de er tilstede, men ogs nr de ikke er i nrheten.

Jeg tror mange tenker at det  ha venner og familie rundt seg er det som skal til for ikke fle seg ensom, for hvordan kan man fle seg ensom i en jentegjeng, eller med familie samlet rundt seg? Det er nettopp det jeg synes er verst, og tror er det vondeste fle p i forbindelse med ensomhet. Jeg kan le s jeg fr vondt i magen med alle jeg har rundt meg, men likevel er det et slags tomrom. Noe jeg savner. Jeg kan sitte med trene trillende p natta og vre redd, alene og fle jeg er den eneste som er ensom i verden, for alle andre smiler og ler hele tiden - s de m jo vre lykkelige. (nei Emilie, de m ikke det)

Ensomhet kommer ikke med noen oppskrift, eller kriterier fr det er en grei flelse fle p. Jeg tror det fle seg ensom med mange rundt seg er tffere enn fle seg ensom alene, for nr man er alene vet man p en mte hvorfor man fler seg ensom ogs. Jeg vet ikke hva jeg mangler. Hvorfor jeg fler p ensomheten. Jeg nsker meg nye bekjentskap og venninner, for utvide vennekretsen min. Jeg nsker mte nye mennesker med nye standpunkt, erfaringer og mter vre p. Jeg trenger utvide vennekretsen min for lre om meg selv. Bli en bedre versjon av meg selv. Rop ut om du er en som kan le med meg til du fr vondt i magen, og dele en skulder grte p. Lytte. Lre. Snakke. Leve livet.

 Jeg er ensom, og vet ikke hvorfor.